De har kjøpt leiligheter til markedspris – i Oslos beste strøk. Nå risikerer de å bli ribbet for eierskapet og stå igjen som leietagere. Lørdag kunne Finansavisen fortelle historien om Bogstadveien 30.
Leilighetene i gården har frem til i dag vært omsatt som aksjeleiligheter i boligmarkedet. Finansavisen intervjuet pensjonisten Svein Terje Dybing som kjøpte sin leilighet for 6 millioner for åtte år siden og nylig hadde fått en verdivurdering av megler på 9 millioner kroner.
Dette er saken
Samtidig har to eiendomsinvestorer kjøpt seg opp og fått kontroll på styreplassene. Odd Ekholt og Carl Erik Krefting eier 50,6 prosent av aksjene. Styret har i 2019-regnskapet erklært at heretter «må selskapet for fremtiden fastsette alle utleiekontrakter etter markedsmessige prinsipper».
I praksis blir boligeierne leietagere i det de mener er sin egen selveide leilighet. Styret hevder hardnakket at det bare følger norsk lov.
Her blir det penger
Finansavisen har sammenlignet regnskapet i AS Bogstadveien 30 Byggeselskap med andre bygårder med aksjeleiligheter i Oslo.
Vi tok utgangspunkt i 20 typiske slike i sentrale strøk i Oslo. I gjennomsnitt har de inntekter på 3,8 millioner kroner. Selskapene henter sine inntekter fra husleien som betales av beboerne, men det er lite som tyder på at de ønsker å gå med store overskudd. Resultatet er i gjennomsnitt minus 200.000 kroner. Gjelden er i gjennomsnitt på 20 millioner kroner.
Det var også slik regnskapet for AS Bogstadveien 30 Byggeselskap så ut frem til for noen år siden. Inntektene lå på rundt 5 millioner kroner og resultatet vaket rundt null.
2019-regnskapet viser et helt annet selskap. Inntektene er doblet til nesten 10 millioner kroner. Årsresultatet er pluss 5 millioner kroner. Gjelden er på litt over 10 millioner kroner.
Kjempehopp i husleie
Styret begrunner husleieøkningen blant annet med at selskapet har gjort for store låneopptak, men det har altså halvparten så mye gjeld som den typiske boligbygården i Oslo sentrum.
Aksjonærene i Bogstadveien 30 har denne sommeren fått mellom 40 og 100 prosents økning i husleien. Samtidig kreves de for etterbetaling av tidligere påløpte utgifter. Svein Terje Dybing har fått krav om tilbakebetaling av 140.000 kroner. 2020-regnskapet blir etter alt å dømme hyggelig lesning. Det er liten trøst for mindretallsaksjonærene, som nå sitter med leiligheter som nærmest er uselgelige.
Saksøker
Mindretallet har engasjert advokat Håvard Wiik.
– Vi jobber nå med et søksmål mot styret. Styremedlemmene har styreansvar, de skal jobbe for aksjonærenes beste. I denne bygården skjer det motsatte, sier Wiik.
Han er ikke i tvil. Styret har satt i gang en prosess hvor de forsøker å endre leiefordelingsprinsippene, uten at de har rettslig adgang til det. Dette begrunner han i vedtektene og leieavtalen som er del av stiftelsesforutsetningene.
– Selskapet har ikke rett til å øke leien og endre leiefordelingsprinsippene slik det nå gjøres forsøk på. De påfører beboerne kostnader som de pålegger dem å betale med tilbakevirkende kraft og det kan man ikke gjøre.
