Flertall for å stramme til på boliglån

NBBL vil at bankene skal fortsette å gi unntak for låntagere med for lite egenkapital, men ikke til dem med for lav inntekt.

Ønsker å skille: NBBL og Bård Folke Fredriksen ønsker fortsatt romslige fleksibilitetskvoter, men primært til låntagere med for lite egenkapital. Foto: Eivind Yggeseth
Bolig

Fredag var hastehøringen om boliglånsforskriften over.

Norske Boligbyggelags Landsforening (NBBL) protesterer mot å stramme inn på bankenes adgang til å gi store lån, slik Finanstilsynet foreslo i forrige uke.

«Fleksibilitetskvoten bør imidlertid i liten grad benyttes til å gi mer enn 5xinntekt i lån», heter det i NBBLs høringssvar.

Finanstilsynets data viser imidlertid at nettopp inntektsgrensen brytes oftest når bankene innvilger for store lån, og særlig i Oslo.

– Trenger tid

– I nyboligmarkedet tar det lengre tid enn i andre bransjer før man merker endringer. Derfor ønsker vi noe mer tid før vi konkluderer om det er riktig å gå tilbake til den ordinære kvoten, sier Bård Folke Fredriksen, adm. direktør i NBBL.

Boliglånsforskriften

  • Bankene kan ikke gi lån som gjør at samlet gjeld overstiger fem ganger bruttoinntekten til kundene.
  • Det kan heller ikke gis lån over 85 prosent av boligens verdi.
  • Kundene må videre tåle 5 prosentpoengs renteoppgang.
  • For inntil 10 prosent (8 prosent i Oslo) av nye utlån kan det avvikes fra ett eller flere av disse kravene.
  • Denne kvoten har siden slutten av mars, og foreløpig ut tredje kvartal, vært på 20 prosent av nye utlån.

– Dere advarer mot å bruke fleksibilitetskvoten til å innvilge lån utover fem ganger inntekten, som er hva som har skjedd til nå. Hvordan vil dere oppnå dette?

– Dette er et signal om hva vi mener myndighetene må jobbe med, og hva vi mener det er verdt å dvele ved, sier Fredriksen.

– I den grad man har en fleksibilitetskvote, må den brukes på folk som har betjeningsevne og jobb, men ikke nok egenkapital.

Fredriksen understreker at NBBL ikke foreslår egne kvoter for inntektsgrensen og egenkapitalgrensen eller andre konkrete grep.

Protesterer

Også Boligprodusentenes Forening vil videreføre krisekvoten for bankene. I sitt høringssvar skriver direktør Per Jæger at Finanstilsynet i sitt råd kun adresserer bruktboligmarkedet, og ikke tar høyde for nybyggingen.

Prioriterer nye boliger: Per Jæger og Boligbyggerne vil ha egne unntakskvoter for nybygde boliger. Foto: Håkon Løtveit

Finanstilsynet synes dessuten kun bekymret over Oslo-situasjonen, mener Jæger.

Løsningen i Boligprodusentenes øyne er å gi økt fleksibilitetskvote for lån til nye boliger.

Dessuten ønsker Boligprodusentene at verdigrunnlaget for ny bolig settes lik salgsverdien. Dette er ment å gi rom for større boliglån i distriktene, hvor markedsverdien ofte er lavere enn salgsprisen for nye boliger.

Gradvis nedtrapping

Finans Norge er også mot at forskriften normaliseres nå. I sitt høringssvar viser direktør Erik Johansen blant annet til at boligprisene har «utpreget stabile» over de siste tre og et halvt årene. Ifølge Finans Norge er nå gjeldsveksten også lavere enn veksten i disponibel inntekt.

I stedet for å beholde dagens krisekvoter, hvor 20 prosent av lånene kan være for store, anbefaler Finans Norge en gradvis nedtrapping. Kvoten bør derfor senkes til 15 prosent i fjerde kvartal.

Flertallet støtter

Huseierne er derimot positive til å gjeninnføre de ordinære fleksibilitetskvotene fra 1. oktober. «Boliglånsforskriften har vist seg som en god buffer mot en ukontrollert gjelds- og prisvekst, og Huseierne ser frem til diskusjonene rundt rammene for boliglånsforskriften fra 1. januar 2021», skriver generalsekretær Morten Andreas Meyer i høringsuttalelsen.

Norsk Eiendom, eiendomsbransjens organisasjon, støtter å gjeninnføre de normale fleksibilitetskvotene på 8 prosent i Oslo og 10 prosent ellers.

Samtidig mener Norsk Eiendom at kvotene må målrettes til dem som trenger det mest, som nyskilte foreldre, eldre med lav inntekt eller førstegangskjøpere.

Finansavisen skrev fredag om de første høringssvarene, der Forbrukertilsynet, Norsk Eiendomsmeglerforbund og Norges Bank støttet Finanstilsynets forslag.

Dermed er det klart flertall i høringen for å stramme til fra 1. oktober.

Nyheter
Bolig