Stadig færre kan kjøpe egen bolig: – Vi trenger et skifte

Muligheten for å kjøpe egen bolig har blitt ytterligere redusert i første halvår. 

Adm. direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen. Foto: Iván Kverme
Bolig

Sykepleierindeksen for første halvår 2020 viser at null-renten ikke har økt tilgangen til boligmarkedet for de med normal inntekt i Norge. Indeksen er utarbeidet av analyseselskapet Eiendomsverdi, og legges frem av Eiendom Norge mandag. 

– Utviklingen i indeksen i første halvår viser at muligheten for å boligeier er blitt ytterligere redusert i Norge grunnet boligprisvekst, sier analyse- og modelldirektør Anders Lund i Eiendomsverdi AS.

– Nullrenten og de reduserte utlånsrentene har ikke kommet sykepleieren til gode på grunn av gjeldgradsbegrensningen i boliglånsforskriften, og andelen boliger en singel sykepleier har mulighet til å kjøpe synker, sier han.

Problemer på Østlandet

Indeksen for første halvår 2020 viser, i likhet med samme periode i fjor, at det kun er sentrale områder på Østlandet som har problematisk høye boligpriser og at begrensninger i forskriften skaper problemer. 

– Kun 3 til 5 prosent av boligene på det sentrale østlandsområdet har det vært mulig for en sykepleier å kjøpe i først halvår, gitt forutsetningen om at sykepleieren oppfyller boliglånsforskriftens krav om egenkapital, sier Lund.

Tromsø er den byen etter Østlandet der færrest har tilgang til boligmarkedet, med 17 prosent av boligene. 

– I de andre store byene i Norge, henholdsvis Trondheim, Stavanger og omegn og Bergen er andelen betydelig høyere, henholdsvis 28,9, 33,8 og 34,2 prosent, forteller Lund.

Den norske boligmodellen står i fare

– Utviklingen i sykepleierindeksen og da spesielt på det befolkningstette Østlandet er problematisk fordi det over tid vil undergrave legitimiteten til den norske boligbeskatningen, som subsidierer boligeierne med om lag 50 milliarder årlig. Kombinasjon av boliglånsforskriften og norsk boligbeskatning er usosial, sier adm. direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.

Lauridsen peker på at det er veldig uheldig at unge i etableringsfasen mellom 20 og 40 år betaler en stor andel av norsk boligbeskatning gjennom flytteskatten i dokumentavgiften.

– Vi trenger et skatteskifte i boligbeskatningen fra transaksjon til eie, avslutter Lauridsen.