Økonomer og meglertopper advarer mot forskriftsendring

Økonomer og meglertopper håper ikke Finanstilsynet får gjennomslag for ny utlånsforskrift. 

– STORE KONSEKVENSER: Mari O. Mamre, stipendiat i boligmarkedsøkonomi ved NMBU, advarer mot strammere utlånsforskrift.   Foto: NMBU
Bolig

– Dette vil få veldig store konsekvenser for mange. Det er vinn eller forsvinn for førstegangskjøpere, sier Mari O. Mamre, stipendiat i boligmarkedsøkonomi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Boliglånsforskriften har ikke engang rukket å komme tilbake til «normalen» før Finanstilsynet igjen vil gjøre innstramminger. Under coronakrisen har bankene hatt en fleksibilitetskvote på 20 prosent. 

På torsdag halveres denne til 10 prosent, og Finanstilsynet ønsker en ny halvering til 5 prosent fra nyttår.

– Innstrammingene vil treffe mange og ekstremt skjevt, sier Mamre. 

Ikke bare foreslår tilsynet å skrote mye av bankenes utøvelse av skjønn. De vil også ha en maksgrense på lånebeløp på 4,5 ganger egen inntekt, mot 5 i dag. Dette har tilsynet foreslått før, men nå skal kravet gjelde alle nye lån, også utenom bolig.

– Dette vil få veldig store konsekvenser for mange. Det er vinn eller forsvinn for førstegangskjøpere. Det er så mange som er på grensen slik det er i dag og en reduksjon til 4,5 vil treffe veldig hardt i dagens marked, sier Mamre.

Hun viser til at kjøpekraften vil bli betydelig svekket, særlig for unge.

– Kjøpekraften vil svekkes med 10 prosent for en typisk kjøper. Det er mye i et allerede stramt marked. Det vil føre til at mange må ha veldig mye egenkapital, og det vil ganske raskt bremse boligprisene, sier Mamre.

Korreksjon

I Handelsbanken tror de ikke endringen blir vedtatt, nettopp fordi konsekvensene blir for store. 

KORREKSJON: Marius Gonsholt Hov, seniorøkonom i Handelsbanken. Foto: Lise Åserud

– Det kommer til å føre til en korreksjon i boligmarkedet man ikke ønsker akkurat nå, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov.

Seniorøkonomen peker på at mange allerede pusher 5 ganger-grensen. 

– Veldig mange lån er idag mellom 4,5 og 5 ganger egen inntekt. Og det blir ikke færre slike lån nå som boligprisveksten er høyere enn lønnsveksten. Jeg tror ikke dette forslaget blir gjennomført fordi det vil sende boligmarkedet nedover igjen, sier Hov.

Ifølge Finanstilsynets egen låneundersøkelse ble 12 prosent av lånebeløpene i 2019 gitt til låntagere med en gjeldsgrad mellom 475 og 500 prosent.

Det er nok mest et forslag for at Finanstilsynet i etterkant kan si, hva var det vi sa?
Grethe W. Meier, Privatmegleren

Eiendomsmeglerkjeden Privatmegleren tar enda hardere i, og kaller det katastrofalt om Finanstilsynet skulle få gjennomslag. 

– Dette vil slå kraftig ut. Spesielt for de som allerede i dag rammes av boliglånsforskriften. De med lavest inntekt, men betalingsevne, sier adm. direktør Grethe W. Meier. 

– Hva får det å si for boligprisene? 

– Det har mye å si for både volum og pris. Hvis dette skulle bli vedtatt, slår det altfor hardt og skjevt. I den situasjonen vi er i norsk økonomi nå, vil det være katastrofe. Derfor tror jeg ikke det blir vedtatt. 

– Det er nok mest et forslag for at Finanstilsynet i etterkant kan si «hva var det vi sa?» om gjeldsveksten skulle ta av, fortsetter hun. 

Dette vil få veldig store konsekvenser for mange. Det er vinn eller forsvinn for førstegangskjøpere
Mari O. Mamre, NMBU

– Vil ramme nybolig 

I DNB mener de et slikt grep også vil ramme nyboligmarkedet. 

– RAMMER NYBOLIG: Ingjerd Blekeli Spiten, leder for personmarkedet i DNB. Foto: NTB

– Vi mener kravet til maksimal gjeldsgrad bør videreføres på fem ganger inntekt. En innstramming vil spesielt ramme unge og vil også få betydning for salg av nye boliger og dermed også vurdering av oppstart av nye boligprosjekter, sier leder i personmarkedet i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten. 

KLASSESKILLE: Terje Buraas, adm. direktør i DNB Eiendom. Foto: Eivind Yggeseth

I bankens eiendomsmeglerkjede er det også lite begeistring for forslaget om å strupe fleksibilitetskvoten til 5 prosent. 

– Jeg mener at det er feil å vingeklippe bankenes mulighet til bruke fleksibilitet der det helt åpenbart er fornuftig. Skulle dette gå igjennom, blir det et veldig stort klasseskille i boligmarkedet. Det vil slå hardt ut sosialt, sier adm. direktør i DNB Eiendom, Terje Buraas. 

– Forvirrende

I Prognosesenteret er sjeføkonom Nejra Macic opptatt av å understreke at dette bare er et forslag, og at det er kommet litt for mange forslag og endringer i det siste. 

FREM OG TILBAKE: Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret. Foto: Iván Kverme

– Det er veldig mange endringer og det er lite forutsigbart. Jeg er veldig usikker på hvordan folk opplever å forholde seg til så mye forskjellig. Jeg tror det kan være veldig forvirrende, sier hun. 

Når det er sagt, mener sjeføkonomen at boliglånsforskriften fungerer bedre som målrettet tiltak mot økende boligprisvekst enn rentehevinger, og at førstegangskjøpere også kan tjene på en strammere forskrift på sikt. 

– Det er noen som blir stengt ute, men boligmarkedet vil utvikle seg svakere. Dermed kan folk spare opp mer, uten at boligmarkedet løper fra dem. Vi så at det ble flere førstegangskjøpere etter at den første boliglånsforskriften ble innført og boligprisveksten var moderat, sier Macic.

– Hvordan er det best å håndtere boligmarkedet, med renteøkninger eller strammere forskrift?

– Vi skal egentlig ikke uttale oss politisk i Prognosesenteret, men generelt kan jeg si at ved å endre renten så treffer du hele næringslivet i tillegg til husholdningene, og da er det litt vanskeligere å drive målrettet påvirkning, slik som en utlånsforskrift vil gjøre. Sånn sett er forskriften positiv for å stagge gjeldsveksten. 

Finanstilsynet foreslår også å fjerne muligheten for å trekke fra BSU ved beregning av gjeldsgrad. 

Finansdepartementet skriver i en epost til Finansavisen at de i god tid før nyttår vil fatte en avgjørelse og at de ikke vil kommentere forslaget nå. 

boliglånsforskriften
styringsrenten
førstegangskjøper
finanstilsynet
nmbu
mari mamre
handelsbanken
marius gonsholt hov
privatmegleren
grethe meier
dnb
dnb eiendom
ingjerd blekeli spiten
terje buraas
prognosesenteret
nejra macic
breaking
Nyheter
Makro
Bolig