– Vi har ferske tall fra første halvår i år som viser at den innenlandske nettoinnflyttingen er minus 1.186. Det vil si at det er netto utflytting fra Oslo. Det ser ut til at denne trenden bare fortsetter da boligprisene i hovedstaden stiger mer enn i resten av landet, sier sjeføkonom i Prognosesenteret, Nerja Macic.
De seneste 12 månedene har boligprisene steget 7,7 prosent i Oslo, mot 5,8 prosent i landet.
– Hvis flere og flere flytter ut kan det resultere i lavere boligetterspørsel og svakere prispress i Oslo. Dette er en evig sirkel, sier Macic.
Siden boligprisene eksploderte i Oslo i 2016 med en prisvekst på over 25 prosent i flere bydeler, så har flere flyttet ut av, enn inn til byen. Nettoutflyttingen har vært på 4.983 personer fra 2016.
Innenlandsk nettoinnflytting
| 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 (1. halvår) |
| −841 | −2376 | −1360 | 780 | −1186 |
Prispress
Med en nettoutflytting på 1.186 allerede pr. juni i år kan 2020 bli et av årene med høyest utflytting på mange år.
– Jeg tror mange blir prispresset ut av hovedstaden. Da snakker vi om folk som i utgangspunktet bor i Oslo, men når de skal kjøpe sin neste bolig og kjøpe seg opp og større, så begrenser økonomien deres den muligheten og de må flytte ut, sier Macic.
Hun viser til at boligtilbudet er og vil være lavt fremover.
– Grunnen til at prispresset er så stort er fordi det bygges for lite igjen. Igangsettingen i 2017 var den største i Oslo siden 1980-tallet, mange boliger ble fullført i fjor og noe tidlig i år, men ferdigstillelsen begynner å avta, og igangsettingen er veldig lav.
Fra januar til august er det registrert igangsettingstillatelser til 1.600 boliger i Oslo, 21 prosent færre enn samme periode i fjor.
– Den reelle igangsettingen er muligens enda lavere, da noen tillatelser fra starten av coronakrisen kan ha blitt utsatt, sier Macic.
Nybolig for dyrt
I sin nye Future Living-undersøkelse har Prognosesenteret spurt folk om de foretrekker nye eller brukte boliger. Hele 44 prosent sier de helst vil kjøpe ny bolig, mens 26 prosent sier det samme om bruktboliger. Resten er usikre.
– I vår spørreundersøkelse svarer mange at de foretrekker nybolig, men i realiteten vet vi at prisen begrenser en del av dem, sier Macic.
Dette er en av grunnene til at flere flytter ut av Oslo, mener sjeføkonomen. For en nyboligdrøm er nemlig uoppnåelig for mange. I undersøkelsen fra Prognosesenteret kommer det frem at gjennomsnittlig maksimal betalingsevne for husholdningene i Oslo er 5,67 millioner kroner, mens gjennomsnittsprisen på nye boliger er 7,3 millioner i hovedstaden.
En differanse på over 1,6 millioner kroner.
– Differansen på hva folk sier de maks kan betale for en bolig og det en bolig faktisk koster er stor i Oslo, mens det er et godt samsvar i de andre fylkene. Dette er et Oslo-fenomen og gapet kan bli enda større de kommende årene, men når boligbyggingen øker igjen kan dette snu, sier Macic.
Lørenskog og Lillestrøm
Første halvår i år er det Lørenskog kommune som står for størst innflytting. Nettoinnflyttingen her er på over 522 personer. Lillestrøm er også mer populært.
– Holder vi utlandet utenfor, er det stort sett både øst, vest og nord for Oslo folk flytter til. De siste par årene har det vært spesielt mye flytting til Lillestrøm, Nordre Follo, Lørenskog og Ullensaker. Det er fortsatt stor utflytting fra Oslo til Bærum og Asker, men dette er ikke noe nytt fenomen, sier Macic.
– Flere har snakket om at det kan bli mer tilflytting i distriktene igjen på grunn av hjemmekontor og digitalisering, skjer det?
– Tallene viser ikke det. Mange mente at landsbygda skulle få sin renessanse, men vi ser ikke dette hittil. Distriktskommunene fortsetter å miste folk og det er sterk utflytting. Vi ser heller at mange oppfyller landsbydrømmen ved å kjøpe seg hytte.
Kritiserer leilighetsnorm
Det er typisk småbarnsfamiliene som velger å flytte ut fra Oslo.
– Småbarnsfamilier som ønsker seg mer plass og hage. De må ut av Oslo for å få dette og flytter gjerne til de omkringliggende kommunene, sier Macic.
I 2007 innførte Oslo kommune en leilighetsnorm, den forbyr bygging av leiligheter under 35 kvadratmeter i bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen. For å holde på småbarnsfamiliene ble det senest i 2013 vedtatt at 40 prosent av regulerte leiligheter skal være over 80 kvadratmeter i de samme bydelene. Nerja Macic mener det fungerer mot sin hensikt.
– Er ikke leilighetsnormen bra for å også ha store leiligheter til familier?
– Leilighetene på over 80 kvadratmeter har sjelden småbarnsfamilier råd til å kjøpe, og disse leilighetene mangler ofte hage eller uteplass. Jeg synes det blir litt rart å regulere hele boligmarkedet slik at det skal omfavne småbarnsfamilier, som i mange tilfeller ikke ønsker å bo der, sier Macic.
Hun mener leilighetsnormen snarere bidrar til prispresset i hovedstaden.
– I nabokommunene er det mer tilrettelagt for småbarnsfamilier og da er det spesielt å tvinge på en leilighetsnorm i Oslo. Jeg tror markedet selv hadde klart å vise hva det er behov for. Leilighetsnormen kan bidra til prispresset ved at den bestemmer at en stor andel av leilighetene skal være ganske store, mens etterspørselen er rettet mot de mindre leilighetene, sier sjeføkonomen.
