– Vi har jo flere kontaktmøter med Plan- og bygningsetaten. Vi kommer med våre saker, men det kommer jo aldri noe tilbake fra kommunen. Bortsett fra at de for eksempel vil ha flere trær, ikke hvordan de kan bidra ellers, sier konsernsjef i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj.
Han mener Oslo kommune overplanlegger detaljer som burde vært avgjort på forhånd.
– Det er blitt en detaljplanlegging av en annen verden. Vi bruker masse tid på å planlegge detaljer to og tre ganger. Jeg skjønner at de vil ha høy kvalitet, men de kan vi diskutere én gang, sier Siraj.
Taper penger
Konsernsjefen mener det er store forskjeller mellom Oslo og omkringliggende kommuner.
– Vi ser at det er store forskjeller på hvor lang tid det tar i Oslo i forhold til andre kommuner. I Bærum kan det ta ett år fra man sender inn et planforslag til det blir vedtatt, det hadde aldri skjedd i Oslo, sier Siraj.
OBOS-sjefen får støtte av konserndirektør Thorbjørn Brevik i Skanska.
– Andre kommuner er mer forutsigbare. De er konsekvente i saksbehandlingstid. At det tar to eller tre år er ikke så viktig, men det må være forutsigbart, sier Brevik.
Han mener utbyggere taper store summer på forsinkelser, som igjen kan bety dyrere boliger.
– Tid er penger. Har vi en tomt som koster 200 millioner kroner og du må låne, så kan ett års utsettelse bety 10 millioner kroner, som du må hente inn igjen på kjøpesummen. Så da må du øke salgsprisene eller spise av egne marginer, sier Brevik.
Brevik påstår at det kan være opptil fem forskjellige saksbehandlere å forholde seg til i én reguleringssak.
– Tid blir brukt på feil ting, som detaljregulering istedenfor områdeplaner. Det byttes også altfor ofte saksbehandlere underveis. Det kan være fire–fem forskjellige saksbehandlere som har hver sin innfallsvinkel, sier han.
Det er blitt en detaljplanlegging av en annen verden. Vi bruker masse tid på å planlegge detaljer to og tre gangerDaniel K. Siraj, OBOS
Så lei er Skanska av lang reguleringstid at de selger boliger på Løren i Oslo som ikke er regulert ennå. Det betyr at kjøpere i verste fall risikerer å ikke få leiligheten, eller at planløsningen blir annerledes. Over 50 boliger er solgt i første salgstrinn.
– Vi er nødt til å ta sånne grep for å korte inn vår horisont fra vi kjøper en tomt til vi får lagt den ut i markedet. Vi er avhengig av å få solgt boligene så vi får resirkulert kapital inn i nye prosjekter, sier konserndirektør Thorbjørn Brevik.
Ti års ventetid
Konsernsjefen i Nordr (tidligere Veidekke Eiendom), Baard Schumann, mener kommunen og utviklerne må samarbeide bedre.
– Vi skal ikke sitte på vår høye hest og si at ingenting er vår skyld, alle må jobbe felles. Vi snakker ikke godt nok sammen med myndighetene, sier Schumann.
Han mener det kan ta ti år å starte byggingen på en tomt i Oslo.
– Si at du bruker opptil fem år på en områdeplan og så skal du detaljplanlegge etterpå. Ingen skal fortelle meg at det skal gå kjapt, «no way». Da ender du opp med kanskje ti år før du får bygget ut området, sier Schumann.
Tar lengre tid
Plan- og bygningsetaten erkjenner at saksbehandlingen tar lengre tid idag enn tidligere, men mener skylden må fordeles.
– Det er riktig at detaljplaner tar lengre tid i Oslo nå enn det gjorde for fem–seks år siden. Våre analyser viser at dette ikke bare handler om kommunens egen saksbehandlingstid, men også den tiden utbyggerne tar seg i sin egen planlegging.
– I planforslagene vi så langt har sendt til politisk behandling i år, har forslagstillerne gjennomsnittlig brukt 40–50 uker mer enn de gjorde i 2014, sier etatsdirektør Siri Gauthun Kielland.
Hun mener det brukes for lang tid på begge sider.
– Sammen med utbyggerne bruker vi dessverre mye tid på å diskutere planforslag som går ut over politisk vedtatte rammer. Dette gjelder i stor grad spørsmål om høyder og utnyttelsesgrad.
– En utfordring er at de fleste utviklere ønsker å utfordre disse overordnede planene. Da velger man også planleggingsløp som tar lengre tid enn om man gjør som plan- og bygningsloven og plansystemet forutsetter, nemlig å følge opp de overordnede planene som bystyret har vedtatt for byens utvikling, fortsetter Kielland.
Etatsdirektøren sier saksbehandlingstid også handler om demokrati.
– Nabolag engasjerer seg og kommer med konkrete innspill som både kommune og utbygger må diskutere sammen. Vi mener at dette er et demokratisk gode, men vi skjønner også at utbyggerne gjerne kunne sett at de fikk friere hender, sier Kielland.
