Plan- og bygningsetaten med sjelden innrømmelse

– Vi bruker for lang tid på saksbehandling, det synes jeg vi gjør, sier etatsdirektøren. 

LOVER Å SKJERPE SEG: Etatsdirektør Siri Gauthun Kielland i Plan- og bygningsetaten innrømmer at det er mye å gå på i hennes egen etat.  Foto: Tom Kolstad
Bolig

Beskyldningene har haglet mellom Byrådet, Plan- og bygningsetaten og utbyggerne, om hvem som har skylden for lang reguleringstid i Oslo. I snitt kan det ta fire til fem år og regulere et boligprosjekt.

– Vi bruker for lang tid på saksbehandling, det synes jeg vi gjør, og det synes jeg vi skal være ærlige å si. Mitt mål er at vi blir bedre på dette, sier etatsdirektør Siri Gauthun Kielland i Plan- og bygningsetaten.

– Hva er det dere konkret kan bli bedre på?

– Det er vi igang med å bore i nå. Hvordan vi organiserer arbeidet og hvordan vi samhandler internt og eksternt. Der har vi et potensiale til å bli bedre, sier Kielland. 

– Du har sittet som sjef et drøyt år, har du tatt med deg en ydmyk rolle inn i sjefstolen?

– Jeg er opptatt av at vi skal være gode på å samhandle med utbyggerne og diskutere løsninger. Jeg er ikke så opptatt av å peke på skyld. Det jeg registrerer er at vi bruker for lang tid, og at begge parter kan bidra til å få det til på en bedre måte.

Bystyrevedtatte regulerte boliger 

ÅrVedtatte regulerte boligerGodkjente boligerIgangsatte boliger

Boliger tatt i bruk

20188103.3543.7864.553
20192.1582.8402.3174.948
2020*3.6652.4652.5612.243

*Pr. 31.10.2020.

Kilde: Plan- og bygningsetaten

Lavt boligtilbud

I 2018 ble det kun regulert 810 boliger og drøyt 2.000 i 2019 (se tabell). Dette gjør at det er ventet et enda lavere boligtilbud i hovedstaden, som allerede har galopperende boligpriser. 

Det siste året er boligprisene opp 9,5 prosent og Eiendom Norge mener vi kan se 10-tallet når statistikken for november er klar i neste uke. 

Selv om Plan- og bygningsetaten tar på seg deler av ansvaret for treg saksbehandlingstid så mener de fortsatt at utbyggere er for sta og sender inn for få planforslag. 

– Bekymringen vår er at vi får inn færre planforslag enn tidligere, og da legges det til rette for færre boliger. Vi er avhengig av å få inn planforslag fra utbyggerne for å holde trykket oppe. Til og med september i år har vi fått inn 25 planforslag, mot 42 i 2019, sier Kielland. 

– Hva fører dette til? 

– Dette er bekymringsfullt fordi reguleringsreserven vår bygges opp gjennom vedtak av reguleringsplaner, og når vi får inn færre planforslag så går reguleringsreserven ned over tid, sier etatsdirektøren. 

Få boliger

Ifølge Samfunnsøkonomisk analyse så vil det ferdigstilles 2.300–2.500 boliger i Oslo hvert år, de neste tre årene, mens boligbehovet vil være på 3.400 ifølge Prognosesenteret. 

– Det har vært mye frem og tilbake om hvem som har skylden for at reguleringen tar så langt tid. Du mener også utbyggerne har skyld i det? 

– Jeg tror vi får dele litt på skylden. Vi ser at utbyggerne bruker 40 til 50 uker uker mer på å ferdigstille planforslag som skal beholdes av oss, i forhold til hva de gjorde i 2014. Det er bekymringsfullt. Dette vil vi se på sammen med bransjen, fordi slik vil hverken de eller vi ha det, sier Kielland. 

Men det at reguleringstiden tar så lang tid gjør også at en utbygger som Skanska nå selger boliger uten godkjent regulering på Løren i Oslo.  

– Vi er nødt til å ta sånne grep for å korte inn vår horisont fra vi kjøper en tomt til vi får lagt den ut i markedet, sa konsernsjef Thorbjørn Brevik, til Finansavisen tidligere i høst. 

KRITISK LAVT BOLIGTILBUD: Det ferdigstilles for få boliger i Oslo de neste årene. Her fra utbygging på Ensjø. Foto: Eiendomsfoto

Ikke fastsatt mål

Plan- og Bygningsetaten mener utbyggere selv kan få ned saksbehandlingstiden ved å følge det politikerne allerede har bestemt. 

– Det er langt enklere å behandle planene som er i henhold til overordnede føringer, enn de som ikke gjør det. Og ofte er de dessverre ikke det, sier Kielland.

– Har dere selv noen ambisjon om hva som er en fornuftig behandlingstid?

– Nei, nå er vi igang med å analysere dette og jeg tror at samhandlingen mellom bransjen og oss er viktig fremover.

I det som kalles boligreserven ligger det nå over 27.000 boliger som på et eller annet tidspunkt kan bygges, men det er mange av disse som ikke vil realiseres, kanskje ikke før om flere tiår. 

Det er for eksempel planlagt 10.000 boliger på Gjersrud-Stensrud, et område byrådet har sagt de ikke ønsker å prioritere før på lenge. Her er det ikke infrastruktur i dag. 

– Utover det som ligger i overordnede planer i reguleringsreserven, som Gjersrud Stensrud, så ligger det fortsatt 11.311 boliger i reserven, som kan iverksettes, sier Kielland. 

– Det er mye igjen som ikke kan bygges, blant annet på grunn av manglende infrastruktur?  

– Generelt har kommunen en utbyggingsstrategi som går på å bygge innenfra og ut, vi fortetter fra sentrum og utover, vi prioriterer det som er sentrumsnært og kollektivnært, sier etatsdirektøren.   

Kompromisser

Selvaag Bolig er enig at det er rom for forbedringer på begge sider.

FORBEDRINGSPOTENSIALE: Sverre Molvik, finansdirektør i Selvaag Bolig. Foto: Iván Kverme

– Vi må komme frem til flere kompromisser. Der kan sikkert vi også bli bedre. At man ikke tviholder på det man har foreslått, men tar innover seg det kommunen kommer med og kommer videre sammen, sier adm. direktør Sverre Molvik. 

– Plan- og bygningsetaten savner flere planforslag, holder dere igjen her? 

– Nei, hvis vi kjøper en tomt som er uregulert så lager vi et planforslag så fort det lar seg gjøre, sier Molvik.