– Rart å ha en sånn regel i boliglånsforskriften

Eiendom Norge og NBBL kommer med anbefalinger til finansminister Jan Tore Sanner.

Publisert 3. des. 2020 kl. 12.47
Oppdatert 3. des. 2020 klokken 13.37
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 523 ord
VIL HA LETTELSER: Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen anbefaler endringer i boliglånsforskriften. Foto: Iván Kverme

Tall fra Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no viste i dag at boligprisene falt 0,1 prosent fra oktober til november, mens den sesongjusterte oppgangen kom inn på 0,8 prosent.

Dette er første nominelle fall i boligprisene på åtte måneder, men prisutviklingen er fortsatt sterkere enn normalt og sesongjustert steg prisene for syvende måned på rad.

Tallene viste altså at boligprisene fortsatt stiger kraftig, og da særlig i hovedstaden.

– Må følge opp med bygging

Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen understreket på dagens presentasjon betydningen av at prisoppgangen følges opp av høyere boligbygging.

– Boligbygging er det viktigste virkemiddelet for å hindre høy gjelds- og boligprisvekst i pressområdene. 10.000 nye boliger i Oslo vil for eksempel senke prisene med 10 prosent, uttalte han.

Lauridsen karakteriserer utlånsreguleringen som skjer gjennom boliglånsforskriften som kun symptombehandling «hvis det man skal kurere er boligunderskudd».

Ber om lettelser fra Sanner

Han mener finansminister Jan Tore Sanner i sin oppdatering av forskriften – som kommer før 15. desember – bør se på noen lettelser. 

– Utlånsreguleringen bør lettes gjennom et kollektivfelt for førstegangskjøpere, først og fremst ved å redusere egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent, sa direktøren.

– Videre bør stresstesten på å tåle 5 prosent rentepåslag reduseres til 3 prosent for alle. 5 prosent rente er relativt urealistisk de nærmeste årene, og dermed er det rart å ha en sånn regel, fortsatte han.

Vil avvikle «finstyring»

Eiendom Norge mener videre alle låntakere som velger langvarig rentebinding bør unntas fra kravet om stresstest.

– Har du inngått avtale om fastrente for ti år, har du sikret kostnadene i ti år og da er det ingen grunn til å undersøke om du tåler renteøkning, sa Lauridsen

Han liker heller ikke de regionale særkravene til fleksibilitetskvote og egenkapital.

– Denne finstyringen av boligmarkedet bør avvikles. Vi ser for eksempel at bankene har 8 prosent fleksibilitetskvote i Oslo, mens den er 10 prosent i resten av landet. I tillegg er det egenkapitalkrav for sekundærboliger i Oslo, sa direktøren. 

– Dette er ingen spesielt god måte å styre boligmarkedet på. Det viktige er å behandle årsaken, og ikke symptomene, fortsatte Lauridsen.

– Alarmklokker burde ha ringt

Sjeføkonom Christian Frengstad Bjerknes i NBBL er enig i at det må reguleres mer og legges til rette for økt boligbygging i Oslo, og mener alarmklokkene burde ha gått for lenge siden.

– Det har blitt regulert og bygd altfor få boliger til å møte etterspørselen i Oslo. Da renten ble kuttet og fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften midlertidig økte fra 10 til 20 prosent, slapp vi løs denne etterspørselen. Dermed tok prisveksten av så snart husholdningene ble trygge på at verden også ville bestå etter coronapandemien, sier han i en melding lagt ut på NBBLs egne hjemmesider.

– Rentene må økes raskere

Han er klar på at den sterke prisveksten krever to grep, hvorav det første altså er boligbygging.

– Det er et politisk ansvar å prioritere boligpolitikken – det gjøres ikke i dag. De sosiale og samfunnsøkonomiske konsekvensene av en ny runde med tosifret boligprisvekst er enorme, fortsetter Frengstad Bjerknes.

– I mellomtiden må etterspørselen dempes. Ergo, boliglånsforskriften må videreføres og renten må økes raskere enn Norges Bank har signalisert, legger han til.