Astrup angriper boligpolitikken i Oslo

Boligminister Nikolai Astrup (H) mener leilighetsnormen i Oslo må mykes opp og at man også trenger «spekulanter» i hovedstaden. MDG-byråden reagerer kraftig. 

UT MOT OSLOPOLITIKK: Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) mener Oslo kommune gjør for lite i boligpolitikken.  Foto: NTB
Bolig

– Jeg mener man må se på leilighetsnormen på nytt når man ser hvordan boligprisene har utviklet seg, sier Nikolai Astrup (H) kommunal- og moderniseringsminister, og da også boligminister i Norge. 

Boligprisene i Oslo steg med 12 prosent ifjor, og 2020 var dermed det sterkeste boligåret siden 2016, da prisene steg med hele 23,3 prosent. 

– Det er ingen tvil om at etterspørselen etter mindre leiligheter er høyere enn tilbudet. Det er grunn til å vurdere om leilighetsnormen er hensiktsmessig innrettet, sier Astrup. 

Leilighetsnormen 

Leilighetsnormen fra 2007:

  • Maksimum 20 prosent leiligheter med 40-50 kvadratmeter.
  • Minimum 30 prosent leiligheter med 50-80 kvadratmeter.
  • Minimum 50 prosent leiligheter over 80 kvadratmeter.

Byrådet besto av Høyre og FrP, og bystyret hadde borgerlig flertall. 

Leilighetsnormen fra 2013:

  • Maksimum 35 prosent leiligheter med 35-50 kvadratmeter.
  • Minimum 40 prosent leiligheter over 80 kvadratmeter.

Høyre, Venstre og KrF utgjorde byrådet, og det var borgerlig flertall i bystyret. Normen består med rødgrønt byråd idag. Både Oslo Høyre og FrP, som innførte leilighetsnormen, vil nå skrote den.

Kilde: Oslo kommune

Forbyr boliger under 35 kvm. 

Leilighetsnormen i Oslo forbyr boligutviklere å bygge boliger under 35 kvadratmeter i de mest sentrale bydelene: Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen. Den krever også at minst 40 prosent av leilighetene er over 80 kvadratmeter i nye prosjekter. 

I løpet av uken har flere i bransjen igjen tatt til orde for å skrote normen, da tilbudet av små leiligheter i Oslo er på et rekordlavt nivå. I skrivende stund ligger det kun 35 leiligheter ute for salg under 35 kvadratmeter i Oslo. Ifølge Finn.no er det langt under nivået i tidligere år.  

– Fra 2016 til 2019 ble det bygget 135.000 boliger i Norge. Det er det høyeste tallet siden 1980-tallet, men problemet er at for få av de boligene bygges i Oslo, hvor etterspørselen er stor, sier Astrup.

Det handler om å senke terskelen inn til boligmarkedet, ikke om å legge til rette for spekulasjon
Nikolai Astrup (H), kommunal- og moderniseringsminister

Fra og med 2016 til og med 2019 ble det ferdigstilt 15.000 boliger i Oslo. 

– Ifølge utbyggerne tar det over fire år å få godkjent en reguleringsplan i Oslo, noe som er dobbelt så lang tid som i Bærum. I Helsingfors tar det to og et halvt år. Saksbehandlingstiden må ned, og prosessene må effektiviseres, sier boligministeren. 

Vedtatte reguleringer

ÅrVedtatte regulerte boligerGodkjente boligerIgangsatte boliger

Boliger tatt i bruk

201615.481*4.6104.9392.780
20173.0456.4806.4932.913
20188103.3543.7864.553
20192.1582.8402.3174.948
20204.561*320028852746

* Disse tallene inneholder også områdereguleringer som 10.000 boliger på  Gjersrud/Stensrud i 2016 og 2.600 boliger vedtatt på Filipstad ifjor. Begge disse områdene vil ikke bli bygget ut på mange år. Øvrige tall for 2020 er ikke klare.  

Kilde: Plan- og bygningsetaten

Nødvendige spekulanter 

– Det var jo Høyre og Frp som innførte denne normen i 2007, enda strengere enn nå  med tanke på at det skulle kunne bo flere familier sentralt i Oslo?

– Det kan godt være man fortsatt skal ha en form for leilighetsnorm, men jeg mener likevel kommunen må se på fordelingen av leilighetene på nytt når man ser at etterspørselen etter små leiligheter er veldig høy, sier Astrup. 

– Byrådet i Oslo viser til at små boliger ofte er spekulasjonsboliger, og at man derfor ikke vil ha flere av dem. Skjønner du det argumentet?

– Jeg vet ikke hva man legger i spekulasjonsboliger. For de fleste er boligen et hjem, ikke et spekulasjonsobjekt. Det handler om å senke terskelen inn til boligmarkedet, ikke om å legge til rette for spekulasjon, sier boligministeren. 

– Men det kan jo også føre til flere spekulanter som leier ut og selger?

– Vi er jo avhengig av at det er et fungerende leiemarked i Oslo også. Det er jo ikke slik at disse leilighetene står tomme. Det må være mulig å leie for dem som ikke ønsker eller har mulighet til å kjøpe, og da må noen eie leilighetene som skal leies ut, sier Astrup. 

Boligbehov

I Finansavisen fredag går sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret ut med nye prognoser for boligbehovet i Oslo, som ikke tilsier noe stort boligunderskudd i år. Astrup mener likevel det må bygges mye mer.

– Jeg tror man må se dette over år. Det har vært et underskudd over mange år, og det medfører at prisveksten blir sterkere enn den trenger å være. Bygges det 10.000 boliger i Oslo, faller prisene med 10 prosent, ifølge Housing Lab.

– Du mener man bør bygge seg til boligprisfall?

– Jeg mener man må bidra til å dempe boligprisøkningen ved å bygge mer, ja, sier Astrup.

Kaninbur 

Arild Hermstad (MDG), byråd for byutvikling i Oslo, vil beholde leilighetsnormen, men torsdag åpnet han for å gi unntak til eksempelvis Selvaag Bolig, som vil bygge 20 kvadratmeter store leiligheter, men med flere fellesrom. 

VIL IKKE HA KANINBUR: Arild Hermstad (MDG), byråd for byutvikling i Oslo kommune. Foto: NTB

– I de fire bydelene leilighetsnormen gjelder, vil det kunne være aktuelt å vurdere dispensasjon fra normen dersom bokvaliteten er godt ivaretatt, sa Hermstad til Finansavisen. 

Men generelt er han imot de små. 

– Jeg mener hovedproblemet med boligmarkedet i Oslo er at bolig er blitt et spekulasjonsobjekt. I Oslo har vi i dag 60.000 sekundærboliger, sier Hermstad. 

Han fnyser av at Astrup også mener man trenger spekulanter til leiemarkedet. 

 – Å skape et stabilt leiemarked gjør vi i hvert fall ikke ved å la utbyggere maksimere gevinst ved å bygge tett i tett med kaninbur i indre by som studenter og unge folk så kan leie til blodpris. Hvis Astrup ikke allerede har fått det med seg, bør han se på kampanjen «Min drittleilighet» som med tydelighet viser at det ikke er leietakerne som kommer godt ut av et sånt marked, sier Hermstad. 

Han hevder byrådet har bygget i takt med befolkningsveksten. 

– I motsetning til de foregående borgerlige byrådene. Analysen som ofte brukes av eiendomsbransjen, og nå også Astrup, er for enkel: Hovedproblemet med boligmarkedet er ikke reguleringstakten, men svært lav rente og det at bolig i stor grad er blitt et investerings- og spekulasjonsobjekt. Vi ser tilsvarende trender fra andre store europeiske byer, sier Hermstad.