Utvalg vurderer kuppeforbud i boligmarkedet

– Kuppeforbud er noe vi diskuterer nå, sier flere medlemmer av eiendomsmeglingsutvalget. Ny utredning bestilt av regjeringen er rett rundt hjørnet.   

GÅR IKKE FORT NOK: Eiendomsmeglere kommer oftere til kort og rekker ikke holde visning før boligkjøpere har kuppet boligen.  Foto: NTB
Bolig

Den 11. oktober 2019 ble eiendomsutvalget nedsatt av regjeringen for å evaluere hele eiendomsmeglingsloven og foreslå ny regulering. Nå er utvalget i innspurten og ett av forslagene kan bli et forbud mot boligkupping eller et regelverk som gjør metoden vanskligere.  

FORESLÅR NY LOV: Carsten Pihl i Huseierne er av medlemmene i eiendomsmeglingsutvalget. Foto: CF-Wesenberg

– Et forbud kan være en vei å gå. Det er jo ingen som liker kupping, hverken selgere, kjøpere eller eiendomsmeglere, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne.

Han er ett av elleve medlemmer i eiendomsmeglingsutvalget. 

– Et forbud er noe vi diskuterer nå, men spørsmålet er hva man egentlig har mulighet til å gjøre, sier Pihl. 

– Hvorfor er kupping så galt? 

– Det er uheldig at selgere ikke får hjelp av eiendomsmegler ved kupping, de kan ikke kontrollere finansiering eller at forbehold lar seg gjennomføre, som ved vanlig budrunde, sier Pihl.

Eiendomsmeglingsutvalget 

Regjeringen har nedsatt utvalget som skal evaluere eiendomsmeglingsloven og foreslå ny regulering. Utvalget ble oppnevnt 11. oktober 2019 og skal etter planen levere sin NOU til Finansdepartementet 25. mars 2021. Utvalget har sitt niende møte 1–2. februar.  

Medlemmer:

  • Espen R. Moen, økonomiprofessor ved institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI (Leder)
  • Terje Bergem, advokat i Advokatfirmaet Melø 
  • Hans Henrik Edlund, jusprofessor ved Aarhus Universitetet
  • Hilde Hauge, jusprofessor ved Universitetet i Bergen
  • Olav Kasland, fagdirektør i Forbrukerrådet 
  • Hanne Nordskog-Inger, fagsjef i Eiendom Norge 
  • Julija Pauriene, sjef for dataanalyse og kunstig intelligens i Avo Consulting
  • Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonsjef i Huseierne
  • André Kallåk Anundsen, forsker i Housing Lab ved OsloMet
  • Tonje Hovde Skjelbostad, påtroppende konsernsjef i Alt Legalt
  • Anne-Kari Tuv, seksjonssjef i Finanstilsynet
Kilde: Finansdepartementet

Vil hindre kupping 

Eiendomsmeglingsutvalget er i sin avsluttende fase hvor de ferdigstiller teksten til NOU-rapporten (Norges offentlige utredninger) som skal være klar i slutten av mars. I de seneste møtene har kupping, hemmelige bud og kort akseptfrist stått på agendaen. 

Det stresser boligkjøpere, skaper frustrasjon i markedet og diskrediterer et godt system
Carl O. Geving, Norges Eiendomsmeglerforbund
VIL HINDRE KUPPING: Henning Lauridsen, adm. direktør i Eiendom Norge. Foto: Iván Kverme

Også bransjeorganisasjonen Eiendom Norge sitter i eiendomsutvalget og går langt i å si at et kuppeforbud hadde vært på sin plass, men at det kan være vanskelig å lovfeste. 

– Det er noe vi diskuterer i utvalget. Vår holdning er at det ideelt sett hadde vært en fordel med en regulering som hindrer kupping, men vi må gjøre det på en måte som er hensiktsmessig og ikke bare fører til nye omveier. Vårt råd er alltid at man gjennomfører budrunder, sier Henning Lauridsen, adm. direktør i Eiendom Norge.

– Ødelegger markedet 

Olav Kasland sitter i utvalget for Forbrukerrådet hvor han er fagdirektør for bolig. 

– ØDELEGGER BOLIGMARKEDET: Olav Kasland, fagdirektør i Forbrukerrådet. Foto: Forbrukerrådet

– Det kan være at et forbud er veien å gå. Vi er skeptiske til kupping fordi det ødelegger et boligmarked som skal være transparent og gjennomsiktig. Samtidig har vi forståelse for at selgere tar imot kuppebud, da vet du hva du får, men ikke hva du hadde fått, sier Kasland. 

Men også han stiller spørsmål ved om et nytt lovverk kan hindre direkte bud. 

– Spørsmålet er om det går an å forby kupping, om det er mulig er det veien å gå. Men vi må også passe oss for å lage regler som egentlig har utspring i et opphetet Oslo-marked, sier fagdirektøren. 

Formidlingsforbud 

I dag gjelder det et formidlingsforbud i eiendomsmeglingsloven som gjør at meglere ikke kan formidle bud med kortere frist enn klokken 12 første virkedag etter siste annonserte visning. Vil du ikke vente så lenge så må du gå direkte til selger og avtale å kjøpe boligen av han eller henne. 

– SKAPER FRUSTRASJON: Carl Geving, adm. direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund. Foto: Iván Kverme

– Formidlingsforbudet slik det fungerer i dag trigger til mer kupping, fordi budprosessene ikke kan settes igang før fristen er ute, sier Carl O. Geving, adm. direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, også representert i eiendomsmeglingsutvalget. 

 Han mener et endret formidlingsforbud kan være en løsning.

– Vi ønsker en gjennomgang av forbudet og en regulering hvor megleren kan medvirke mer. Eiendomsmeglingsutvalget må finne en løsning som roer ned handelen slik lovgiver har forutsatt, sier Geving. 

– Hvorfor er kupping så galt?

– Inntrykket er at kuppeforsøk er blitt særdeles vanlig og økt ganske dramatisk i Oslo. Vesentlig flere visninger blir også avlyst som følge av kupping. Det stresser boligkjøpere, skaper frustrasjon i markedet og diskrediterer et godt system, sier Geving. 

Kuppeforskning 

Samfunnsøkonomisk analyse har sett på ulike budtaktikker, blant annet kupping.

FORDELER OG ULEMPER: Andreas Benedictow, sjeføkonom i Samfunssøkonomisk analyse.

 – Tallene våre fra rapporten fra i fjor sommer indikerer at kupping i noen grad fører til en høyere pris enn hvis det ikke kuppes. Tallene viser imidlertid at kupping generelt hverken skjer til svært høy eller svært lav pris, sier sjeføkonom Andreas Benedictow. 

– Kupping kan også redusere tilliten til markedet. Den reelle markedsprisen blir ikke identifisert, og den som «burde» fått boligen, får den ikke, fortsetter han. 

Sjeføkonomen mener kupping likevel har positive sider. 

– Kupping kan være gunstig for både kjøper og selger. Begge får en akseptabel pris, og de unngår budrunde som kan oppleves som en påkjenning og potensielt kan gå i disfavør av begge parter.