– Du kan betale 100.000 for noe som er utdatert etter kort tid

Flere utbyggere selger smarthusteknologi som tilvalg. Teknologinerd Eirik Solheim advarer mot å gå bananas. 

SMARTE HUS: Boligutvikler JM har sitt konsept «Inteligente hjem» ved flere boligprosjekter, men har ikke salgstall klare.  Foto: JM
Bolig

 Dette kan være umoderne teknologi imorgen. Du risikerer å betale 50.000 til 100.000 kroner for noe som er utdatert etter kort tid. Bransjen forsøker å bygge et kunstig behov, sier teknologirådgiver i NRK, Eirik Solheim.

IKKE IMPONERT: Eirik Solheim, teknologirådgiver i NRK. Foto: NRK

Selv har han fylt opp hele huset sitt med teknologi som åpner døren, slår av og på lys og støvsuger. Likevel advarer han mot å putte mye penger i dette nå. 

– Mye av teknologien er avhengig av at du er ingeniørutdannet. Jeg er skuffet over at vi ikke er kommet lenger. Det minner litt om datamaskiner i gamle dager, ingen snakket det samme språket, sier Solheim. 

Satser

Boligutvikler JM er en av utbyggerne som satser på teknologien og som på nåværende tidspunkt har smarthusteknologi som tilvalg i ni forskjellige prosjekter, men tilvalgsprosessene er ikke ordentlig igang og de kan derfor ikke vise til salgstall. 

HAR TROEN: Kjell Kvarekvål, kommunikasjonsdirektør i JM Norge. Foto: JM Norge

– Vi tror ikke det blir vanskelig å selge, selv om teknologien er i utvikling. Vi har et åpent system som oppdateres jevnlig og er utviklet for å være kompatibelt og fremtidsrettet. Lyset kommer naturligvis umiddelbart på, det samme med dimmerfunksjonen, sier kommunikasjonsdirektør Kjell Kvarekvål. 

JM har et samarbeid med Samsung, og i utviklerens prosjekter i Sverige er det en god del som har valgt løsningen som tilvalg.

– Basert på erfaringene fra Sverige tror vi i første omgang at mellom 25 og 50 prosent vil velge vår tilbudte pakke som koster rundt 30.000 kroner for en leilighet, sier Kvarekvål. 

Teknologien handler blant annet om bevegelsestyrt lys, dimming, plantevanning, talestyring og muligheten til å slå av og på ting via app. 

Utfordringer 

OBOS leter også etter en fast partner på smarthusteknologi, men er foreløpig ikke så veldig imponert over teknologien. 

Du ville ikke kjøpt en bil som ikke gasset før tre sekunder etter du har tråkket på pedalen, eller enda verre, bruke tre sekunder på å bremse
Eirik Solheim, NRKbeta

– Noen få prosjekter har det som tilvalg, men det er få som har valgt det. I Middelthunet på Majorstua i Oslo leveres smarthusteknologi som standard, med mulighet for å oppgradere med mer funksjonalitet, sier kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen. 

Han mener det er flere utfordringer. 

– Det er liten eller ingen standardisering, umoden teknologi, kostbart, lav etterspørsel, og det dekker få reelle behov.

– Vi er mest opptatt av hvilken boligteknologi som løser reelle behov, fungerer og har riktig pris, sier Pettersen. 

Fungerer ikke godt nok

OBOS får støtte av Eirik Solheim som er prosjektleder og medieutvikler i NRKs utviklingsavdeling, NRKbeta. 

– Det er ganske umodent. Produsentene famler i blinde på hva vi har lyst på. Det en del løsninger folk ikke vil ha, ikke trenger, eller som rett og slett ikke er gode nok.

Han peker på flere ting. 

– Jeg tror bransjen undervurderer teknologi som skal fungere i hverdagen. Det er noe annet enn en datamaskin eller en mobil som vi er blitt vant til at kan kræsje. Det er helt andre krav til ting som skal styre huset vårt. 

– Når jeg skal ha på lyset, må det komme på med en gang, det skal ikke ta flere sekunder som det kan gjøre idag. Jeg skal heller ikke måtte restarte dørlåsen for å få opp døra. Du ville ikke kjøpt en bil som ikke gasset før tre sekunder etter du har tråkket på pedalen, eller enda verre, bruke tre sekunder på å bremse, fortsetter Solheim. 

Prøver å være Apple

Teknologinerden peker på at de ulike løsningene ikke kommuniserer med hverandre. 

– Det er uendelige mange standarder og bedriftene kjemper om å bli hoved-hubben. De må bli enige om noen standarder, idag snakker ikke systemene sammen.

– Apple har jo også gjort det slik i «all tid»?

– Ja, Apple har klart å oppføre seg litt på den måten, og det tror kanskje smartteknologiprodusentene de skal klare også, sier Solheim.

– Denne teknologien blir gjort mye narr av, for eksempel i Rema 1000-reklamene?   

–  En del av teknologien er for dårlig, så den er lett å gjøre narr av. Mange kjenner seg igjen. Men det betyr ikke at grunnideen er dum. Bransjen trenger bare en Steve Jobs, sier Solheim. 

Han mener folk må være forsiktige med hvor mye penger de bruker på teknologien som er i en tidlig fase. 

– De som pusher produktene sier du må ha en gigantinvestering, det har jeg ikke noe tro på. Husene våre funker ganske bra som de er. Til og meg jeg som er teknoligifreak trenger ikke alt de prøver å selge meg, sier Solheim.