Mener ny boligpolitikk skaper korrupsjon

Byrådet i Oslo vil tvinge utbyggere til å tilby billigere boliger, blant annet til fotballtrenere. Høyre mener alt ligger til rette for korrupsjon. 

Publisert 9. sep. 2021 kl. 16.10
Oppdatert 11. sep. 2021 klokken 08.38
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 988 ord
TØFT MARKED: Alle vil gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet, men politikerne er rykende uenige i hvordan. I flere norske byer har boligprisene nesten doblet seg seneste 10 år.  Foto: Dreamstime

– Hvis det innføres rimelig fastpris på boliger kan vi fort ende opp med at store summer skifter eier under bordet, slik vi ser i København og opplevde i Oslo tidligere, da markedet var mer regulert, sier Anne Haabeth Rygg, gruppeleder i Oslo Høyres bystyregruppe. 

Den blå politikeren mener at rød boligpolitikk betyr svarte penger. 

SLAKTER BOLIGPOLITIKK: Anne Haabeth Rygg, gruppeleder i Oslo Høyres bystyregruppe. Foto: Oslo Høyre

I Danmark opererer de med en makspris på borettslagsleiligheter som gjør at man ikke kan få solgt leiligheter til det markedet er villig til å betale. Det er tidligere avdekket at det ikke er uvanlig å kreve penger under bordet ved salg. 

– I København, som byrådet bruker som forbilde, vet vi at 70 prosent av de som er på husjakt blir møtt med krav om penger under bordet. Skjer det i andre byer, så kan det skje i Oslo også, billigere leiligheter blir mer attraktive og da er ikke penger under bordet usannsynlig, sier Rygg. 

Hun viser ikke til fersk materie, men en undersøkelse blant 231 hussøkere gjort av dansk TV 2 for fire år siden.

Penger under bordet

Byrådet i Oslo har i flere år jobbet med en tredje boligsektor for å få flere inn på boligmarkedet i hovedstaden, hva sektoren skal inneholde er fortsatt litt i det blå, men de avviser at penger under bordet vil bli noe problem. 

VIL HA BILLIGERE BOLIGER: Rasmus Reinvang (MDG), byrådssekretær for byutviklingsbyråden i Oslo kommune. Foto: MDG

– Jeg opplever Høyres retorikk her som voldsomt utdatert. Dette var et problem på 80-tallet med datidens system i Oslo, og jeg har ikke sett dokumentasjon på at dette ikke kan håndteres i vårt tid med en klok innretning, sier byrådssekretær Rasmus Reinvang (MDG). 

– Dere vil eie boliger som dere kan selge billigere?

– Ja, kommunen ser også på hvordan vi kan bygge denne type prosjekter selv, der vi kan få ned kostnadene med en god, men enkel standard. Vi har ikke det samme profittmellomlegget som private utbyggere har, noe som gir oss et annet utgangspunkt.

 Det kan bli vanskelig å bygge billigere enn private utbyggere?

– Vi kan hvert fall prøve å se om dette er noe kommunen kan få til. Vi ser for oss at vi eksempelvis kan ha en 20 prosents eierandel i boliger, og selge boliger for 80 prosent av markedspris, i egne kommunale prosjekter rettet mot utvalgte grupper. Vi ser for øvrig også på konkret samarbeid med næringen om å etablere boligselskapet «Oslobolig», sier Reinvang.

Vil tvinge utbyggere 

Byrådet i Oslo mener de har for liten makt i dag og krever derfor en lovendring, slik at de kan tvinge frem billigere boliger også fra private utbyggeres prosjekter. 

– Vi må ha lovendringer for å kunne stille flere krav. For eksempel at et prosjekt skal bestå av 20 prosent leiligheter som ligger 20 prosent under markedspris. Dette må komme fra staten og Stortinget, sier Reinvang.

– Hvem skal betale for at boligene må selges billigere?

–Hvis vi får lov til å stille krav om en viss andel rimelige boliger i nye boligprosjekter, for eksempel 20 prosent, da blir det opp til utbygger å håndtere dette i sin prosjektøkonomi. I praksis vil jeg anta at det som regel betyr at de dyreste boligene i prosjektet må bli lagt ut til en litt dyrere pris, fortsetter han.

– Hvor skal dere eventuelt bygge egne billige boliger til tredje boligsektor?

– Vi må se. Vi har tomt i Bestumkilen på Skøyen. Vi skulle også ønske at staten solgte oss mer av sitt tomteareal også til boliger, for en rimeligere penge. Oslo kommune skal nå kjøpe Veterinærhøgskolen for 1,3 milliarder, men får kun kjøpe 75 prosent av tomten, resten legges ut på markedet. 

Billigere for fotballtrenere 

– Hvem skal få tilbud om slike boliger?

– Det er viktig å treffe målgruppen, som typisk er folk med jobb og ryddig økonomi, men som sliter med å skaffe nok egenkapital. Særlig i kommunale prosjekter må vi ha et tydelig kriteriesett, og her kan man også se for seg at man har systemer hvor søkere får «nabolagspoeng» hvis de fyller viktige roller i nærmiljøer som for eksempel fotballtrenere, sier Reinvang.

– Fotballtrenere skal få billigere boliger? 

– Hvis kommunen lager kriterier, så kan det at man har en viktig sosial rolle i bydelen, som for eksempel å være fotballtrener,  være noe som gir poeng, sammen med andre kriterier som økonomiske forhold, sier Reinvang. 

– Hva skjer med videresalget av slike leiligheter?

– Da må man ha en klausul eller andre mekanismer, som sikrer at den fordelen man selv hadde, må går videre. Har man for eksempel kjøpt boligen 20 prosent billigere, bør den selges videre 20 prosent billigere, i tråd med verdivurdering på gjeldende tidspunkt. Høyre har ikke en annen løsning enn at man bygger flere boliger til de som kan betale mest, noe som rett og slett ikke møter behovet til førstegangsetablere godt nok, sier Reinvang.

– Høyre vil at det skal bygges flere og billigere boliger. Det gjør vi gjennom å forenkle regelverket og åpne for mer effektive byggeprosesser. Vi mener det blir feil å bruke av kommunens skatteinntekter til å subsidiere kommunal boligbygging, svarer Rygg. 

Vil endre loven

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) sier de allerede har foreslått å endre lovverket, men ikke slik byrådet i Oslo ønsker seg. 

LEIE TIL EIE: Nikolai Astrup (H), Kommunal- og moderniseringsminister, har mest tro på leie til eie-modellen. Foto: NTB

 – Regjeringen har foreslått å gi kommunene rett til å kreve at en andel av nye boliger skal være leie-til-eie eller andre tilsvarende boligkjøpsmodeller. Vi har også foreslått å endre skatteloven, slik at inntil 30 prosent av boligene i ett borettslag kan være leie-til-eie. Dette er en mye bedre løsning enn å låse en andel av befolkningen inne i en prisregulert boligsektor.

– Hvorfor er det galt? 

– Da vil man raskt ende opp i samme situasjon som i Stockholm, der boligkøen og ventetiden er lang, og leierettigheter omsettes for milliardbeløp i gråmarkedet. Vi hadde et regulert boligmarkedet i Oslo for noen tiår siden. De offisielle prisene var lave, men de brune konvoluttene med penger under bordet var store, sier han, sier Astrup. 

Når det gjelder salg av statlig eiendom så følger vi avhendingsinstruksen, avslutter han.