Finanstilsynet har mandag sendt Finansdepartementet et høringsnotat med forslag til endringer i gjeldende utlånsforskrift.
Blant annet foreslår de at maksimalgrensen for samlet gjeld for låntakeren reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. Med andre ord kan man få mindre i lån.
Årsaken til det er at det har vært en sterk økning i antall lån gitt til låntakere med gjeldsgrad opp mot maksgrensen, i tillegg til at gjennomsnittlig gjeldsgrad har økt betydelig.
– Etter Finanstilsynets vurdering er det nå økt risiko for finansiell ustabilitet sammenliknet med situasjonen da gjeldende utlånsforskrift ble fastsatt. Hensynet til finansiell stabilitet tilsier derfor at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis, og at kravene i gjeldende forskrift strammes noe inn for å motvirke oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger, skriver de i pressemeldingen.
Reduserer fleksibilitetskvoten
Finanstilsynet foreslår også at utlånsreguleringen utvides til å også omfatte lån med annet pant enn bolig, slik at reguleringen fanger opp alle lån til husholdninger.
De ønsker også endringer for kvoten som gjør at bankene kan innvilge lån som ikke oppfyller alle krav i forskriften. Fleksibilitetskvoten for boliglån foreslås redusert fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent.
Finanstilsynet mener lån som ikke oppfyller kravene gir økt risiko for at sårbare låntakere kan få innvilget lån som de ikke er i stand til å betjene.
– Dette tilsier at rommet for å gå ut over kravene i forskriften bør begrenses, står det i meldingen.
– Kun symptomlindring
Adm. direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, mener derimot dette er helt feil medisin.
– Det er den lave boligbyggingen som er hovedgrunnen til de høye boligprisene. Derfor er utlånsreguleringen kun symptomlindring på lav boligbygging og krevende prosesser for boligbygging. En avskaffelse av utlånsforskriften og mer kreditt vil derfor gi mer boligbygging som igjen vil gi lavere boligpriser.
– Kredittrasjonering er feil medisin mot høye boligpriser, legger han til.
Lauridsen sier de ikke er overrasket over forslagene til Finanstilsynet. Han viser til at Norges Bank har hevet styringsrenten til 2,25 prosent, og at renten er på det høyeste nivået siden 2011.
– Renteøkningene innebærer at den prinsipielle begrunnelsen for utlånsforskriften, lave renter, ikke lenger er til stede. Prisen på penger, altså renten, er nå på vei mot normale historiske nivåer. Da skal kredittrasjonering via utlånsforskriften avskaffes, alternativt fases ut, sier han.
Kan gi feil utslag
Ifølge Lauridsen viser forskning til at denne typen kredittrasjonering har uheldige bieffekter.
– Kredittrasjoneringen skaper større ulikhet i Norge siden terskelen for å bli boligeier uten såkalt foreldrebank heves betraktelig. Dessuten viser en fersk studie fra Norges Bank at den gjør sårbare husholdninger mer sårbare, fordi folk tømmer sine likvide midler ved boligkjøp og deretter lever på marginen, poengterer han.
De trekker også frem den nye finansavtaleloven fra 1. januar 2023 som gjør at bankene får avslagsplikt i stedet for frarådingsplikt overfor lånesøkere uten tilstrekkelig kredittevne.
– Når Finansdepartementet og finansministeren nå skal evaluere utlånsforskriften må de ta høyde for de juridiske betingelsene for kreditt som den nye finansavtaleloven vil skape, sier han.
