<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Finanstilsynet vil stramme inn utlånsforskriften

Finanstilsynet vil blant annet redusere maksgrensen fra 5 til 4,5 ganger årsinntekt når det gis nye lån. Helt feil medisin, mener Eiendom Norge.

Publisert 3. okt. 2022
Oppdatert 3. okt. 2022
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 4 ord
Article lead
+ mer
lead
Finanstilsynet har foreslått flere endringer i dagens utlånsforskrift. Foto: Iván Kverme
Finanstilsynet har foreslått flere endringer i dagens utlånsforskrift. Foto: Iván Kverme

Finanstilsynet har mandag sendt Finansdepartementet et høringsnotat med forslag til endringer i gjeldende utlånsforskrift.

Blant annet foreslår de at maksimalgrensen for samlet gjeld for låntakeren reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. Med andre ord kan man få mindre i lån.

Årsaken til det er at det har vært en sterk økning i antall lån gitt til låntakere med gjeldsgrad opp mot maksgrensen, i tillegg til at gjennomsnittlig gjeldsgrad har økt betydelig.

– Etter Finanstilsynets vurdering er det nå økt risiko for finansiell ustabilitet sammenliknet med situasjonen da gjeldende utlånsforskrift ble fastsatt. Hensynet til finansiell stabilitet tilsier derfor at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis, og at kravene i gjeldende forskrift strammes noe inn for å motvirke oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger, skriver de i pressemeldingen.

Reduserer fleksibilitetskvoten

Finanstilsynet foreslår også at utlånsreguleringen utvides til å også omfatte lån med annet pant enn bolig, slik at reguleringen fanger opp alle lån til husholdninger.

De ønsker også endringer for kvoten som gjør at bankene kan innvilge lån som ikke oppfyller alle krav i forskriften. Fleksibilitetskvoten for boliglån foreslås redusert fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent.

Finanstilsynet mener lån som ikke oppfyller kravene gir økt risiko for at sårbare låntakere kan få innvilget lån som de ikke er i stand til å betjene.

– Dette tilsier at rommet for å gå ut over kravene i forskriften bør begrenses, står det i meldingen.

– Kun symptomlindring

Adm. direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, mener derimot dette er helt feil medisin.

– Det er den lave boligbyggingen som er hovedgrunnen til de høye boligprisene. Derfor er utlånsreguleringen kun symptomlindring på lav boligbygging og krevende prosesser for boligbygging. En avskaffelse av utlånsforskriften og mer kreditt vil derfor gi mer boligbygging som igjen vil gi lavere boligpriser.

– Kredittrasjonering er feil medisin mot høye boligpriser, legger han til.

Henning Lauridsen i Eiendom Norge er ikke fornøyd med forslagene til Finanstilsynet. Iván Kverme

Lauridsen sier de ikke er overrasket over forslagene til Finanstilsynet. Han viser til at Norges Bank har hevet styringsrenten til 2,25 prosent, og at renten er på det høyeste nivået siden 2011.

– Renteøkningene innebærer at den prinsipielle begrunnelsen for utlånsforskriften, lave renter, ikke lenger er til stede. Prisen på penger, altså renten, er nå på vei mot normale historiske nivåer. Da skal kredittrasjonering via utlånsforskriften avskaffes, alternativt fases ut, sier han.

Kan gi feil utslag

Ifølge Lauridsen viser forskning til at denne typen kredittrasjonering har uheldige bieffekter.

– Kredittrasjoneringen skaper større ulikhet i Norge siden terskelen for å bli boligeier uten såkalt foreldrebank heves betraktelig. Dessuten viser en fersk studie fra Norges Bank at den gjør sårbare husholdninger mer sårbare, fordi folk tømmer sine likvide midler ved boligkjøp og deretter lever på marginen, poengterer han.

De trekker også frem den nye finansavtaleloven fra 1. januar 2023 som gjør at bankene får avslagsplikt i stedet for frarådingsplikt overfor lånesøkere uten tilstrekkelig kredittevne.

– Når Finansdepartementet og finansministeren nå skal evaluere utlånsforskriften må de ta høyde for de juridiske betingelsene for kreditt som den nye finansavtaleloven vil skape, sier han.

Disse endringene foreslår Finanstilsynet:

  • Maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld ved yting av nye lån reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. Omfanget av nye utlån med pant i bolig til låntakere med gjeldsgrad over fem ganger årsinntekt avtok markert ved innføringen av krav om maksimal gjeldsgrad i 2017. Samtidig har det vært en sterk økning i andelen lån gitt til låntakere med gjeldsgrad opp mot denne grensen, og gjennomsnittlig gjeldsgrad har økt betydelig siden 2016. Et stort omfang av nye lån til låntakere med høy gjeldsgrad bidrar til sårbarhet hos den enkelte låntaker og i det finansielle systemet.
  • Forskriftsreguleringen utvides til å omfatte lån til forbrukere med pant i annet enn bolig. Den samlede gjelden til husholdningene, og fordelingen av denne mellom husholdninger, har betydning for finansiell stabilitet. Det tilsier en helhetlig regulering der lån til husholdninger med pant i andre eiendeler enn bolig, som for eksempel billån, er omfattet av de samme kravene til utlånspraksis som øvrige lån.
  • Fleksibilitetskvoten for nye lån med pant i bolig settes til 5 prosent for hele landet, ned fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) i gjeldende forskrift. Fleksibilitetskvoter gir rom for at finansforetak basert på egne kredittvurderinger kan innvilge en andel lån som ikke tilfredsstiller ett eller flere av kravene i forskriften. Muligheten til å fravike forskriftens krav gjennom bruk av kvoten innebærer samtidig økt risiko for at sårbare låntakere innvilges for høye lån som de senere ikke er i stand til å betjene og dermed økte utlånstap. Dette tilsier at rommet for å gå ut over kravene i forskriften bør begrenses.
  • Det gis ikke fleksibilitetskvoter for usikret kreditt eller lån med annet pant enn bolig. Etter Finanstilsynets vurdering bør det legges vekt på at opptak av usikrede lån og lån med annen sikkerhet enn bolig kan utgjøre en særlig risiko for låntakere som ikke oppfyller forskriftens krav og en tilhørende kredittrisiko i finansforetakene. Hensynet til å begrense finansiell sårbarhet tilsier derfor at finansforetakene ikke gis fleksibilitetskvoter for andre lån enn boliglån.

Kilde: Finanstilsynet