Riktig av Olsen?

CMC-strateg Henrik Sommerfelt. Foto: CMC

Øystein Olsen overrasket mange da han denne uken satte opp styringsrenten til 1,5 prosent. Hvorfor man er så overrasket er ikke godt å si.

I forkant av denne ukens rentemøte oppga Reuters at 14 av 29 økonomer forventet uendret styringsrente. Jan Ludvig Andreassen i Eika mente det ville være galskap å sette opp styringsrenten nå, og Kari Due-Andresen i Handelsbanken uttalte igjen at rentetoppen var nådd. Bakgrunnen for disse synspunktene var i all hovedsak internasjonale usikkerhetsfaktorer som lavere vekst, Brexit-uro og tilspisset handelskrig. Mange ser ut til å glemme at norsk økonomi faktisk går veldig bra.

Norges Bank sin oppgave er å sikre lav og stabil inflasjon på 2 prosent. Dette reguleres gjennom renten. I gode tider stiger lønninger og kjøpekraft, noe som fører til økte konsumpriser (økt inflasjon). Som en respons kan Norges Bank heve renten, redusere kjøpekraften og dermed holde konsumprisveksten nede. En naturlig konsekvens av denne motsykliske pengepolitikken er at man ruster opp «rentevåpenet» til mer krevende tider.

Norsk økonomi går bra. Bedret kostnadsmessig konkurranseevne, høyere oljepris og lave renter har bidratt til det. Som et resultat har vi lav arbeidsledighet, stigende lønnsvekst og kjerneinflasjon på 2,1 prosent. Samtidig er kronen svært lav og gjeldsgraden blant norske husholdninger svært høy. Det meste lå altså til rette for norsk renteheving og Norges Bank gjorde trolig rett i å øke til 1,5 prosent.

Situasjonen er ikke den samme i «resten» av verden. I forrige uke satte ECB ned den europeiske styringsrenten til -0,5 mens den amerikanske renten ble justert ned til intervallet 1,75 til 2 prosent på onsdag. Utover disse har det ifølge Bank for International Settlements vært 31 rentekutt til så langt i år. Isolert sett taler dette for en sterkere krone.

Kronen styrket seg umiddelbart mot både euro og dollar like etter rentehevingen, men falt like fort tilbake utover dagen. Ved inngangen til helgen er kronen faktisk svakere en for en uke siden, før Øystein Olsen hevet renten og før droneangrepet i Saudi-Arabia som hevet oljeprisen fra 60 til 65 dollar fatet. Det virker med andre ord som de klassiske driverne for kronekursen er blitt mindre utslagsgivende enn før.

Forklaringen ligger blant annet i resesjonsfrykten som brer seg i hele verden. Ifølge den amerikanske investeringsbanken Merill Lynch tror nå 25 prosent av alle kredittinvestorer at en resesjons vil inntreffe i løpet av de neste 12 månedene. Dette er et rekordhøyt nivå og negativt for norske kroner ettersom resesjoner gjerne medfører lavere etterspørsel etter valutaer som er mindre omsettelige. Dollar og gull er mer populære aktivaklasser i nedgangstider noe kursene nå bærer preg av. Gullprisen ligger ved inngangen til helgen på 1500 dollar per ounce, nivåer vi ikke har sett siden 2013.

Om resesjonen faktisk kommer har denne ukens oppgang i oljeprisen lite å si. For det første er den høyst sannsynlig midlertidig ettersom Saudi-Arabia allerede har vist god evne til å rette opp i skadene, og for det andre vil en resesjon medføre betydelige redusert oljeetterspørsel, som igjen vil presse prisene nedover. Da er det ikke usannsynlig at vi får oljepriser ned i 30-40 dollar fatet.

Først og fremst vil en resesjon imidlertid medføre lavere økonomisk aktivitet, lavere lønnsvekst og lavere inflasjon. Da kan til og med Jan Ludvig Andreassen prise seg lykkelig for at Norges Bank styrker rentevåpenet denne uken, mens vi ennå hadde muligheten.