<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Sjeføkonom: – Et gladkristent ansvarlig budsjett

Jan Ludvig Andreassen mener statsbudsjettet er et gladkristent ansvarlig budsjett for klima, forsvar, boligeiere og barnetrygd

    Publisert 8. okt. 2019 kl. 15.11
    Oppdatert 8. okt. 2019 klokken 15.22
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 534 ord
    DOMMEN: Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen mener statsbudsjettet har få netto stimuli på agendaen, men er et ønske om å styrke regjeringspartiene med de mest faretruende svake galluper Foto: Iván Kverme

    «Denne uken har vi fått et nasjonalbudsjett skrevet med optimistisk penn. Et gladkristent ansvarlig budsjett for klima, forsvar, boligeiere og barnetrygd».

    Slik oppsummerer sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, dagen etter at finansminister Siv Jensen har lagt frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020.

    «Dette var i skriftlig form. Muntlig var finansministeren mer avmålt. Det er i dag unektelig  uvær i verdensøkonomien, med et tykt, grått skydekke som lammer våre handelspartnere. Boligmarkedene våre er på vei ned for telling. Trolig får de følge av hyttemarkedene», skriver Andreassen. 

    Sjeføkonomen mener statsbudsjettet har få netto stimuli på agendaen, men er et ønske om å styrke regjeringspartiene med de mest faretruende svake galluper: Venstre og Kristelig Folkeparti.

    Sivs Hus 

    «En kan si at atatsbudsjettet og dets prognoser for norsk økonomi er SIVS HUS. Bygget på en falleferdig grunnmur av en verdensøkonomi».

    Flere økonomer har vurdert og kommet med sin dom over hvor bra budsjettet egentlig er.  Andreassen mener svaret på dette avhenger hvilke øye man ser på. 

    «Viktigere er det derimot å forstå hva budsjettet sier om norsk økonomi og finanspolitikken hvis deler av grunnmuren raser ut i nær fremtid», skriver han. 

    Hva er virkningene?

    For folk flest så vil ikke budsjettet gjøre mye fra eller til. 

    Hvis en ser på virkningene for renten, mener økonomen at det i dag er priset inn i rentemarkedene at renten holdes i ro hele neste år, før vi får et kutt i 2021, eller kanskje to. 

    «Om disse markedsforventningene slår til eller ei vil neppe avgjøres av dette statsbudsjett».

    Stormen er på vei

    «Statsbudsjettet er som sagt tuftet på svært så optimistiske prognoser – som beste gjetning – men varsler samtidig at brygger seg opp til storm i verdensøkonomien. En storm som også kan ramme Norge i nær fremtid».

    «Akkurat hvordan en eventuell nedtur vil møtes er forståelig nok ikke klart uttrykt allerede nå. Men nedturen ute må vi regne med slår inn i norsk økonomi, før eller siden, nå som industrien i de fleste av våre naboland har havnet i resesjon», mener Andreassen.

    Andreassen mener norsk økonomi med andre order  på vei inn i en lavkonjunktur ledet an av kraftige fall i private investeringer. En uvelkommen trend som trolig vil møtes med rentekutt – ikke nye skattelettelser.

    Forslag og endringer fra statsbudsjettet

     
    • Finansdepartementet venter 62 kroner lavere gjennomsnittspris på olje i 2020 enn i år, og tror at gassprisene vil fortsette å falle.
    • Regjeringen gir ingen signaler om boliglånsforskriften, som utløper ved nyttår.
    • Etter flere år med glideflukt ned, tror Finansdepartementet nå at yrkesdeltagelsen vil stige forsiktig fra 69,7 prosent i 2017 til 70,7 prosent i 2021.
    • I 2020 utgjør momsfritaket og fritaket for engangsavgift for elbiler et samlet provenybortfall på 11,3 milliarder kroner.
    • Avgiftsunntaket for netthandel for varer opptil 350 kroner oppheves, og fra 1. april neste år innføres en forenklet momsbetalingsordning.
    • Til våren fremmer regjeringen forslag om å senke maksimal eiendomsskatt fra 5 til 4 promille med virkning fra 2021.
    • Opsjonsbeskatningen for nystartede bedrifter utvides til å omfatte bedrifter med inntil 12 ansatte og maksimal opsjonsfordel dobles til 1 million kroner.
    • Oljepengebruken tilsvarer 7,6 prosent av trend-BNP for fastlandet, ned fra 7,7 prosent etter revidert nasjonalbudsjett for i år.
    • Underliggende realvekst i statsbudsjettets utgifter er 0,8 prosent.
    • Regjeringen anslår at skattekuttene som er gjennomført i tidligere år har en selvfinansieringsgrad på 16 prosent.