– Finanssektoren må omstille seg

Skulle Sasja Beslik levd 100 prosent grønt måtte han flytte ut på landet i en liten hytte, og være selvforsynt med mat. I stedet investerer han bærekraftig fra Sveits.

STOCKHOLM: – Den største forskjellen har vært på hvilken måte man forholder seg til bærekraftige investeringer nede på kontinentet, forteller Sasja Beslik.

Etter 20 år i den nordiske banksektoren forlot han høsten 2019 Nordea til fordel for den sveitsiske storbanken J. Safra Sarasin, hvor han er ansvarlig for bærekraftige investeringer.

Omstilling

– I Norden er det fortsatt en oppfatning om at dette er noe som er litt hyggelig og bra å ha, mens der nede ser man det som en ren kommersiell, veldig fokusert strategi for å utvikle sin forretningsmodell. Man er klar over at det er her det kommer til å skje: de neste 30 årene kommer bare til å handle om bærekraftige investeringer, og finanssektoren må omstille seg, sier Beslik.

J. Safra Sarasin har jobbet med denne typen investeringer i nærmere 30 år, og i dag er 70 prosent av bankens kapital investert basert på bærekraftskriterier.

– Norden må røre seg mer i retning av å integrere bærekraft i hvordan man forvalter penger. Jeg tror det fortsatt er slik at man i Norden er ganske kvalitativt drevet, ikke datadrevet. Det tror jeg kommer til å endre seg. 

– Derimot synes jeg nordiske kapitaleiere og kapitalforvaltere er i verdensklasse på det de gjør. Det finnes veldig få man kan sammenligne dem med, og jeg er stolt når jeg er nede i kontinentet. Jeg har jobbet med det her i Norden i 20 år. Så der er det ingen tvil, men skal vi være ledende i fremtiden så må vi jobbe mer med data.

Blikket rettet fremover

Bærekraft er noe som gjennomsyrer hele virksomheten til J. Safra Sarasin.

– Man har hatt en analysemodell man har applikert og utviklet gjennom årene, som har dannet grunnlag for hvilke selskaper man skal investere i, forteller Beslik, som poengterer at det er viktig å få frem at «Safra» ikke er en investeringsbank.

– Vi låner ikke ut penger til selskaper, vi bare investerer. Når man har den rollen så kan man «dra på» mye mer. Det finnes ingen utfordringer, som mange investeringsbanker møter: Det at man låner ut penger, men også investerer i selskaper, som naturligvis er mye vanskeligere. For det finnes nær sagt alltid en type av relasjon man må være forsiktig med og så videre.

Det betyr at bærekraftsinvestoren har hele verden som sin lekeplass når han skal finne de beste investeringene.

– Så hvilke selskaper har Beslik på radaren nå?

– Det finnes gode eksempler på selskaper som ligger langt fremme, uten å gå inn på enkeltnavn. Det vi jobber med er noe vi kaller for «roadmaps». Det er fremtiden når det gjelder bærekraft, sier han, og fortsetter;

– I dag har man en utfordring med at all data på bærekraft ser bakover, og man jobber mye med å bruke ESG eller bærekraftsdata på slutten av investeringsprosessen for å dra ned risiko, se på hvilke selskap som har dårlig rykte og lignende. Den riktige integrasjonen handler om å velge de selskapene som har en positiv sosial påvirkning på de samfunnene de opererer i.

Han mener det er noe helt annet.

– Det gjøres nesten ikke i Norden. Vi ser at det har begynt å skje i noen steder av Europa, men i veldig liten utstrekning.

– Vi må endre måten vi ser på langsiktige investeringer, men også hvilke selskaper som virkelig skaper «social impact». Eller det jeg kaller for «real world impact».

Han trekker frem aksjemarkedet, slik det fungerer i dag. 

– Jeg og alle andre som investerer på denne måten er på det sekundære markedet – der vi handler ting med hverandre også. Vi tjener penger på penger. På det primære markedet, der selskaper produserer og transporterer varer, det er der ting må endres. I de modellene vi har i dag, når vi appliserer holdbarhet, så endres ikke så mye i «real world impact». Det er fortsatt adskilt, sier Beslik.

«Green washing»

– Tror du mange kjøper seg god samvittighet ved å investere i grønne aksjer?

– Ja, det går inflasjon i det. De neste tre-fire årene kommer til å handle veldig mye om «green washing», sier Beslik.

Han har registret at både Norge og Danmark har satt i gang en utredning for å sikre hva som selges til kunder når det gjelder bærekraft i finanssektoren. I tillegg har man også på EU-nivå nå initiativ til at man skal ha «ecolabel». Det vil si at man skal ha ulike kriterier slik at alle vet hva det handler om.

– Nå løper alle inn i dette området, men det er veldig få som faktisk vet hvordan det skal gjøres. Det gjør mest sannsynlig at man kommer til å spe ut tilliten til bransjen om vi ikke skjerper oss og gjøre det ordentlig.

– Du kan ha et selskap som har superbra verdier, likevel har 80 prosent av produktene deres en negativ påvirkning på bærekraftsmålene eller et enormt klimaavtrykk, men det inngår ikke i vurderingen i dag. Vi later som vi er bærekraftige, men i virkeligheten vet man ikke hva som er holdbart.

Spår neste «flyskam»

– Hva tenker du om investorer som flokker seg om aksjer som Beyond Meat?

– Kjempeinteressant, men om du virkelig vil gjøre en forskjell så finnes det kanskje andre aksjer på markedet som har betydelig større «social impact» på det du vil oppnå. Det er litt som den debatten vi har sett i Norge og Sverige når det kommer til flyskam. Flytrafikken står i Norden for, eller i hvert fall Sverige om vi er aggressive, for 11 prosent (Beslik viser til at han bruker det svenske Naturvernsforbundets tall), men dine pensjonspenger står for omtrent 20 ganger mer tonn CO2-utslipp. Det tenker du ikke på.

Et selskap i Sverige slipper ut like mye CO2 som alle innen- og utenriksfly på et år. Det er et stålselskap i Nord-Sverige som heter SSAB, men du har ikke sett «Fridays for future» protestere utenfor deres hovedkontor.

– I år kommer vi fortsatt til å snakke mye om klima, hvor klimanøytrale eller –positive investeringene er, og «skamkonseptet» kommer til å fortsette.

– Først var det flyskam, så blir det pensjonsskam, deretter matskam, og sånn vil det fortsette. Vi skal kunne kjenne oss som helter. Vi tror at vi som individer skal forandre verden, samtidig så er det 100 selskaper i verden som står for 70 prosent av alle CO2-utslipp. Så hva er det egentlig vi prater om?

– Vi vet hvem de er, vi vet hvem som eier dem, vi vet hvor mye kapital de har, vi vet hvilke land de driver virksomhet. Så når folk snakker om flyskam, sier Beslik og rister på hodet før han fortsetter;

– Jeg mener «kom igjen». Man skal ikke gå rundt å føle seg dårlig. Alle skal forsøke å gjøre det de kan, og vi skal kunne identifisere de største effektene, hvordan skal vi håndtere det?

Han mener svaret på hvorfor ingen gjør noe med det er innlysende.

Det vi vil gjøre er så revolusjonerende når det gjelder vårt økonomiske system, at ingen egentlig vil gjøre det. Det krever total ombygging.

Utfordringer venter

– Så hvilke sektorer vil møte motgang i klimakampen fremover?

– Fornybar energi kommer til å møte problemer, sier Beslik, og fortsetter;

– Både sol og vind kommer til å få utfordringer de neste to årene fordi vi har kjernekraft på vei tilbake, som igjen utfordrer på pris. Og så kommer bilindustrien til å ha en utfordring, det samme med energiselskaper.

 –Hvor grønt lever du selv?

– Ikke spesielt grønt. Det er vanskelig å leve grønt. Den eneste måten for meg å leve grønt på er om jeg skulle flyttet ut på landet, bo i en liten hytte og være selvforsørgende. Jeg har ingen bil, så jeg reiser kollektivt. Det er fint det, men alle tog og busser jeg reiser med produseres også et sted, eller hva?

Han ler hjertelig, før han blir alvorlig igjen.

– Vi må komme dit at land rundt om i verden sier «Vi kan ikke ha så stor økonomisk vekst. Det er ikke bærekraftig.», avslutter Beslik.