Børsene fortsetter å farges mørkerødt verden over grunnet den økende frykten for spredningen av coronaviruset.
Britiske FTSE 100 faller 1,6 prosent, tyske DAX 2,8 prosent og franske CAC 40 2,1 prosent. Her hjemme er hovedindeksen på Oslo Børs ned over tre prosent.
Dette skjer i kjølvannet av kraftige fall på Wall Street i går, trigget av en advarsel fra US Centers for Disease Control and Prevention om at spredningen av viruset i USA er uunngåelig.
Futures pekte mot en positiv åpning på Wall Street onsdag, men disse har nå også snudd ned.
Stor Italia-smell?
I DNB Markets synes sjeføkonom Kjersti Haugland at det ennå er for tidlig å slå fast hvor store de negative effektene av virusspredningen blir.
«Det avhenger blant annet kritisk av hvor stort omfanget av Covid-19 ender opp med å bli, både geografisk og tidsmessig. Jo raskere utbruddet er over, og jo mindre omfang det får, desto mindre blir effektene», skriver hun i dagens morgenrapport.
Haugland viser til helgens uttalelser fra den italienske sentralbanksjefen Visco om at viruseffekten på italiensk økonomi kunne bli så høy som et kvart prosentpoeng, som følge av problemer i globale verdikjeder og lavere turisme.
«Fra G20-møtet kunne han dessuten rapportere at det uoffisielt ble snakket om at viruseffekten på global økonomi kunne bli på 0,1 prosentpoeng», heter det videre.
I denne situasjonen bør vi ifølge DNBs sjeføkonom forvente mer offentlig pengebruk i rammede land.
«Helserelaterte utgifter vil øke, og bedrifter og husholdninger som blir hardest rammet vil få støtte. Italienske politikere har allerede varslet EU om at budsjettmålene ligger an til å ryke. Virusutbruddet har kommet i en økonomisk sett viktig region, noe som øker den allerede overhengende faren for resesjon i landet», skriver Haugland.
Tilbudssidesjokk?
Hun peker også på at forventningene om rentekutt fra sentralbankene har også økt.
«Markedsprisingen tilsier kutt både i USA og i eurosonen i løpet av året. Men ettersom frykt og karantener er årsaken til den reduserte økonomiske aktiviteten, kan vi ikke vente at finans- og pengepolitiske tiltak vil kunne løfte etterspørselen betydelig. Om sentralbankene agerer, kan det snarere være i et forsøk på å roe gemyttene i markedene – nok en gang», går det frem av rapporten.
Så langt prøver sentralbankene å dempe disse forventningene, og Haugland viser til uttalelser fra ECBs Villeroy (sentralbanksjef i Frankrike) om at det ikke trengs flere lettelser, ettersom utbruddet ville ha negative, men forbigående effekter.
«At utbruddet er et tilbudssidesjokk gjør det også mindre åpenbart at pengepolitikken skal kutte renten. Visesentralbanksjefen i USA, Richard Clarida, gjentok i går at den pengepolitiske innretningen fortsatt er «in a good place» og «appropriate». Han understreket at det var for tidlig å spekulere i størrelsen eller varigheten på effektene for Kinas økonomi, eller i hvorvidt dette ville føre til en betydelig endring i utsiktene for USAs økonomi», skriver sjeføkonomen.
