Sjefanalytiker Thina Saltvedt: – Dette er definitivt en «double whammy» for oljemarkedet

At markedet blir truffet fra to hold samtidig – med coronavirus og oljepriskrig – gjør det ifølge sjefanalytiker Thina Saltvedt i Sustainable Finance i Nordea, vanskeligere å finne en kur som kan motvirke de negative effektene.

MÅ FÅ FART PÅ OMSTILLINGEN: – Det kraftige oljeprisfallet og utsiktene for på nytt å se «lower-for-longer» oljepriser understreker bare nok en gang hvor viktig det er at vi får fart på omstillingen i Norge, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker i Sustainable Finance i Nordea. Foto: Eivind Yggeseth

– Det kraftige oljeprisfallet og utsiktene for på nytt å se «lower-for-longer» oljepriser understreker bare nok en gang hvor viktig det er at vi får fart på omstillingen i Norge, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker i Sustainable Finance i Nordea, til Finansavisen.

Dette for å redusere risikoen og eksponering knyttet til en sektor hvor fremtidens konkurransesituasjon stadig ser vanskeligere ut, og hvor investorer, bedrifter, finansmarkedet og konsumentene blir mer opptatt av klimaet.

– I tillegg hvor viktig det er for energiselskapene å få en bredere eksponering mot flere energikilder og sektorer, så de er bedre rustet mot et kraftig oljeprisfall, påpeker Saltvedt.

– «Double whammy»

At markedet blir truffet fra to hold samtidig – med coronavirus og oljepriskrig – gjør det ifølge sjefanalytikeren vanskeligere å finne en kur som kan motvirke de negative effektene – også fordi de påvirker markedet i ulike grad tidsmessig.

– Dette er definitivt en «double whammy» for oljemarkedet, da både tilbuds- og etterspørselssiden blir truffet av lynet omtrent samtidig gjennom coronapandemien og oljepriskrigen. 

– Det er en stor sannsynlighet for at etterspørselseffektene vil bli mer kortvarig, hvis ikke verdensøkonomien går inn i en dyp resesjon, fortsetter hun.

Saltvedt håper og tror at verden etter hvert vil få bremset coronaviruset og at økonomien igjen – med store stimulipakker fra myndighetene – sakte, men sikkert vil ta seg opp.

– Vi ser jo allerede positive tegn fra blant annet Kina her, sier analytikeren, som påpeker at vi likevel sannsynligvis ikke er helt over det verste på etterspørselssiden, da vi ennå ikke vet effekten på store oljeintensive økonomier som USA.

Høy usikkerhet

Ifølge Det internasjonale energibyrået, IEA, vil Kinas etterspørsel i første kvartal 2020 falle med 1,8 millioner fat pr. dag over året, med den globale etterspørselen ned 2,5 millioner fat pr. dag. Men usikkerhet, slik Saltvedt ser det, er høy.

– Vi beveger jo oss inn i en periode i året med den høyeste etterspørselen, med kjøresesongen i USA og økt bruk av aircondition og elektrisitet – spesielt i Saudi Arabia. Selv om lavere priser på olje og dermed bensin vanligvis trigger økt forbruk, er det ikke gitt denne sommeren, sier hun.

Saltvedt påpeker at det vil avhenge mye av i hvilken grad myndighetene klarer å stoppe spredningen av viruset. Med karantener, isolat og nedstengninger hjelper det svært lite med lavere priser, lavere renter eller andre økonomiske stimuli som vanligvis vil virke på kjøpekraften og forbruket, mener hun.

– Likevel vil denne effekten være mer tidsbegrenset. I tillegg har flytrafikken i verden blitt kraftig rammet av coronaviruset.

Langvarig oljepriskrig

Oljepriskrigen, som startet etter en uenighet rundt ytterligere produksjonskutt mellom OPEC/Saudi Arabia og Russland, kan ifølge Saltvedt se ut til å bli mer langvarig.

– Det er lite som tyder på at de to steile partene Saudi Arabia eller Russland vil prøve å få den andre parten til forhandlingsbordet med det første, sier hun.

I tillegg har de en felles konkurrent de gjerne vil minimalisere – nemlig skiferprodusentene i USA. Saudi Arabia har truet med å øke oljeproduksjonen til 12,3 millioner fat pr. dag, altså med 2,6 millioner fat pr. dag fra dagens nivå, i tillegg til å senke prisene til de asiatiske kundene, som følge av at Russland har sagt de ikke ønsker å bidra til ytterligere kutt og vil øke sin produksjon fra 1. april.

– Russland er lei av å bidra til produksjonskutt så lenge USA bare fortsetter å øke sin skiferproduksjon. I perioden som Russland med flere har samarbeidet med OPEC-landene om å balansere markedet, fra desember 2016, har USA økt sin produksjon med over fire millioner fat pr. dag. I tillegg har UAE sagt de vil øke sin produksjon fremover. Hvor mye vil skifer produsentene tåle, spør Saltvedt.

Et kalkulert veddemål

Ifølge en artikkel fra Reuters tidligere denne uken har flere skiferprodusenter sikret sine inntekter for 2020.

Omtrent 43 prosent av 2020s oljeproduksjon ble sikret ved utgangen av fjerde kvartal, ifølge Goldman Sachs, men likevel betyr ikke det ifølge analytikeren i Nordea nødvendigvis at 43 prosent ikke er fullstendig dekket.

– Mange skiferprodusenter har brukt mer komplekse sikringstrategier. Effektivt, er flere av disse strategiene mer et kalkulert veddemål på at olje vil falle til et visst nivå og ikke lenger, sier Saltvedt.

Ifølge Reuters ligger mange avtaler inne med en strike på 45 dollar pr. fat, og ved oljepriser under dette nivået kan produsentene da bli fullstendig eksponert, forklarer Saltvedt.

– Hvor lenge kan Russland og Saudi Arabia tåle de lave prisene?

– Begge har store finansielle reserver de kan trekke av en periode, men det er for begge en utfordring da de trenger høyere priser enn dagens nivå for å få dette til å gå rundt, sier analytikeren.

Ifølge en oversikt fra Financial Times trenger Saudi Arabia nærmere 80 dollar for å få sine nasjonale budsjetter til å gå rundt, mens Russland ligger nærmere 45 dollar.

– De lave oljeprisene er både en velsignelse og en forbannelse for Donald Trump før valget. Lave oljepriser gir lave bensinpriser i USA, noe hans kjernevelgere er veldig opptatt av, sier Saltvedt.

På den annen side ble USA for første gang på mange tiår en netto eksportør av olje igjen, noe som gjør at mange av de dyreste skiferoljeprodusentene med dårlig likviditet nå vil bli skviset ut av markedet.

Oljeindustrien har også vært en støttespiller for den sittende presidenten og å miste mange arbeidsplasser vil påvirke hans muligheter for gjenvalg, mener Saltvedt.

– Men coronaeffekten kan også i verste fall få en større tilbudssideeffekt. Her i Norge har det vært snakk om at vi kanskje må skru ned produksjonen, som følge av at de ansatte i oljeindustrien kan bli smittet og må i karantene, isolasjon eller i verst fall på sykehuset, sier analytikeren.

– Nok olje på lager

Dersom pandemien ikke slipper tak så raskt som vi håper, eller at flere vitale oljeproduserende land ikke iverksetter nok tiltak til å bremse spredningen, eller ikke har tilsvarende medisinsk behandlingskapasitet som vi har i Norge, så kan i verste fall produksjonen i andre land også rammes på kort sikt, tenker Saltvedt.

– Jeg har ikke hørt at dette er et problem ennå, men hva skjer hvis coronakrisen treffer store land som USA, Russland og Saudi Arabia samtidig? Det er i hvert fall nok olje på lager for øyeblikket til at det skal bli noe mangel, selv om noen plattformer, produksjonsenheter eller raffinerier skulle måtte stenge ned for en kortere periode.

At Saudi Arabia nå må gå til dette grepet, sier ifølge Saltvedt litt om hvordan maktbalansen i markedet har endret seg de siste 10 årene.

Fra rundt 1970- tallet og frem til rundt 2010-12 kunne OPEC, med Saudi Arabia som den største svingprodusenten, styre markedet selv. Etter den amerikanske skiferboomen har OPEC til dels mistet grepet og er nødt til å ha drahjelp fra Russland, forklarer analytikeren.

– Det ser ikke bedre ut for fremtiden. Med økt oppmerksomhet rundt klimaendringene og den økende motstanden mot fossil energi, et kraftig fall i kostnadene på sol, vind og batteriteknologi vil det bli stadig vanskeligere å styre markedet med stor suksess og dermed mulighetene til å presse opp oljeprisen.

– Vil nå toppen

På sikt, rundt 2025-2030 venter Nordeas sjefanalytiker at oljeetterspørselen vil nå en topp, for deretter å avta. I tillegg venter hun at prisen på CO2 vil øke ytterligere fremover.

– Dette vil legge et enormt press på selskapene om å få kostnadene ytterligere ned, skal de være konkurransedyktig. Lavere oljepriser vil sannsynligvis bremse opp investeringene i ny oljeproduksjon, spesielt de dyrere prosjektene vil bli ulønnsomme, sier Saltvedt.

Selv om oljeprodusentene har klart å kutte kostnadene markant siden 2014, vil en oljepris på 30-40 dollar ifølge analytikeren være utfordrende for mange prosjekter.

– Det vil også være utfordrende for prosjekter på norsk sokkel hvor B/E prisen for ny prosjekter varierer fra ca. 20-60 dollar pluss.

En annen viktig endring Saltvedt har sett i markedet det siste året, er at stadig flere investorer vender fossile energikilder som olje, gass og kull ryggen.

– Stadig flere investorer ønsker å styre vekk fra investeringer med høy klimarisiko, og økende krav fra investorer, myndigheter og forbrukere om at selskaper skal begynne å rapportere sine klimaavtrykk, gjør at olje og gassnæringene – fra produksjon, service og leverandørtjenester vil få større utfordringer i å tiltrekke seg kapital, sier hun, og påpeker;

– En «lower-for-longer» oljepris vil dermed ikke bidra til å styrke posisjonen til oljeselskapene fremover. Når vi nå kommer ut av coronakrisen, så vil igjen trykket øke på klimatilpasning og hvordan selskapene tilpasser sin foretningsmodell til Paris-avtalen og bærekraftsmålene.

Strammer til 

Klimaendringskonferansen i Glasgow i november blir ifølge Nordea-analytikeren svært viktig, da det har gått fem år siden Paris-avtalen ble vedtatt.

– Nå skal alle landene stramme til målene ytterligere. I finansmarkedet vil også kravet til måling og rapportering bli stadig tydeligere.

Et relevant spørsmål er hvordan lavere oljepriser og coronapandemien vil påvirke fornybarsatsingen. Ifølge Saltvedt er det vanskelig å si, men at coronakrisen og nedstengningen i Kina sannsynligvis vil bremse investeringene i fornybar energi.

– Dette vil selvfølgelig merkes siden Kina er verdens største investor i fornybare energi . I tillegg er Kina en stor produsent og eksportør av blant annet solcellepaneler hvor nedstengingen kan bidra til forsinkelser i produksjon og leveranser, sier hun.

Mange av de store oljeprodusentene, som nå har gått over til å bli bredere energiselskaper, har dekket kostnadene med fornybarsatsingen gjennom inntjeningen fra olje og gass produksjon og salg.

– Hvis inntektene stuper på olje og gassiden, kan det bli allokert mindre til satsingen på fornybarenergi, mener Saltvedt.

– Det er også en fare for at en del av de støttetiltakene som er gitt til utvikling av fornybar energi og infrastruktur kan bli satt på hold som følge av likviditetsskvisen i markedet og at mye penger nå går til store statlige støttepakker til eksisterende industrier for å hjelpe økonomien i gang og for å redde arbeidsplasser.

I tillegg vil – på sikt, etter at coronakrisen begynner å slippe taket – lavere oljepriser gjøre bensin og diesel mer konkurransedyktige i transportmarkedet.

– Men slik jeg ser det, er det lite som tilsier at kostandsnedgang i produksjon av fornybar energi nå vil stoppe opp på grunn av dette, sier Saltvedt. 

I tillegg er dette et år hvor klima står høyt på agendaen, da en ny klimaavtale skal på plass. 

 –Det vil legge økt press på landene om ikke å reversere de tiltakene som allerede er i gang satt.

Saltvedt peker på at fornybarsektoren er bedre rustet nå enn under oljepriskrasjet i 2014, da flere nå er konkurransedyktige uten subsidier til lavere priser.