<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Trump snur i innvandringsspørsmål

USAs president Donald Trump vil i ukene som kommer, signere et dekret om unge innvandrere som kom til USA som barn, de såkalte dreamers.

    Publisert 11. juli 2020 kl. 08.24
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 327 ord
    INNVANVDRERVENNLIG: President Donald Trump vil tillate at unge innvandrere får statsborgerskap i USA. Foto: AFP

    Trump sa fredag til den spanskspråklige TV-kanalen Telemundo at dekretet skal bane veien til amerikansk statsborgerskap for de unge innvandrerne, melder Reuters.

    – Jeg skal underskrive et stort presidentdekret, og jeg skal gjøre Daca til en del av det, sa Trump til Telemundo.

    Det er uklart hva dekretet vil innebære, men kort etter intervjuet syntes Det hvite hus å dementere Trumps uttalelse da talsmann Judd Deere sa at det ikke inkluderer et amnesti.

    I midten av juni gikk USAs høyesterett imot Trumps siste av flere forsøk på å oppheve den såkalte Daca-ordningen, som president Barack Obama innførte i 2012 og som gir 640.000 papirløse unge innvandrere oppholds- og arbeidstillatelse og beskyttelse mot å bli utvist, men ikke åpning for statsborgerskap.

    Neppe før valget

    Høyesterettsdommen har ikke gjort slutt på Trumps forsøk på å oppheve Daca, men det kan bli vanskelig for ham å vinne en juridisk kamp om en ny ordning innen valget i november.

    Trump har tidligere antydet både at han vil hjelpe de unge innvandrerne og forsøkt å oppheve ordningen slik at de kan utvises.

    De mest innbitte innvandringsmotstanderne i USA mener at ingen som har kommet ulovlig til USA, skal få opphold, og at Daca derfor må oppheves.

    Senator Ted Cruz rettet hard kritikk mot Trumps kommentar og sa det ville være «en stor feil om han på ulovlig vis forsøker å ettergi straffen» for denne gruppen innvandrere.

    Stor sympati

    Men om det er en gruppe ulovlige innvandrere som et flertall i USA har sympati for, så er det de unge i Daca-programmet.

    Mange av dem, de fleste fra Mexico og Mellom-Amerika, kan knapt huske foreldrenes fedreland, snakker ofte ikke språket deres, og framstår som hvilke som helst andre amerikanere.

    Men uten papirer har de ikke kunnet arbeide lovlig, ta førerkort eller opprette bankkontoer, og de risikerte til enhver tid å bli pågrepet og utvist til et land de ikke kjente.

    Etter at Daca-programmet ble opprettet, har de fleste av dem fått seg jobb, gått inn i det militære eller begynt på akademiske karrierer på USAs universiteter.

    (©NTB)