Et statsfinansielt epokeskifte

Tiår med restriktiv offentlig pengebruk og sekulær stagnasjon i USA er over. Velkommen til «Bidenomics».

TRYKKER PENGER: President Joe Biden forslår enorme krisepakker for å få hjulene i amerikanske økonomi i gang igjen. Foto: Dreamstime
Børs

Det er slående at en offentlig investeringspakke på nesten to tusen milliarder dollar ble vedtatt uten større motstand i USA. Minst like slående er det at en enda større infrastrukturpakke trolig vedtas før sommeren.

President Joe Biden bør åpenbart ikke undervurderes. Den økonomiske agendaen hans administrasjon gjennomfører, har vist seg så omfattende at den har fått tilnavnet «Bidenomics». Konturene av et statsfinansielt paradigmeskifte kan skimtes.

Gjensyn med 1960-tallet

Den nærmeste sammenligningen til det nåværende trendskiftet finner man i president Lyndon Johnson sin politikk på 1960-tallet, og parallellene er tydelige. 

Begge ble president på ryggen av nasjonale kriser og gikk til valg med sosial ulikhet som agenda.


Johnsons innenrikspolitiske ambisjoner druknet etter hvert i Vietnamkrigen, men han rakk likevel å realisere store deler av sitt «Great Society»-program rundt styrkede borgerrettigheter og økonomisk likestilling.

Reformene var trolig medvirkende til lønnsveksten og i forlengelse den stagflatoriske perioden som fulgte på 1970-tallet.

Neoliberal død

Problemene inflasjonsgaloppen skapte, kulminerte i en overgang til neoliberal økonomisk teori utover 1980-tallet. 

Pengepolitikken ble orientert mot inflasjonsreduksjon, mens offentlige investeringer falt som en andel av BNP.

Parallelt begynte en langvarig reduksjon i selskapsbeskatningen, og grobunnen for en førtiårs tilnærmet sammenhengende kapitalistfest var skapt.

Flere av dagens toneangivende økonomer med stillinger i både Barack Obamas og Bidens regjeringer, samt Federal Reserve, bygde mye av sitt akademiske grunnlag i neoliberal tankegang.

Det er derfor det pågående skiftet er så bemerkelsesverdig. Konsensus er økende i at de finanspolitiske tiltakene etter finanskrisen var for små, og det samme persongalleriet vurderer nå risikoen ved å gjøre for lite som større enn å gjøre for mye.

Politiske utfordringer

Den nye retningen er imidlertid ikke skrevet i stein. Republikanerne motsetter seg ytterligere gjeldsfinansiert stimulanse, og demokratene kan miste kontrollen over Kongressen ved mellomvalget i 2022.

I snitt taper en nyinnsatt president ett senatssete og 23 seter i Representantenes hus ved sitt første mellomvalg. Demokratene har ikke råd til å miste noen seter i Senatet, men det er flest republikanere på gjenvalg. Slaget vil nok isteden stå over Representantenes hus.

Både den siste stimulansepakken og den foreslåtte infrastrukturpakken er veldig populære også blant republikanske velgere.

I første omgang vil nok demokratene stemme gjennom infrastrukturpakken. Deretter vil de satse på at populariteten til stimulansen bærer dem gjennom mellomvalget.

Moderat skatteøkning

«Bidenomics» er likevel ingen gratis lunsj. Den økte pengebruken er tenkt finansiert gjennom høyere beskatning i USA, samt en globalt koordinert effektiv minsteskatt.

Siden finanskrisen har amerikanske husholdninger holdt gjeldsmengden relativt stabil og økt spareraten. Det er rasjonelt hvis en tror den statlige gjeldsoppbygningen etter hvert medfører høyere skatter.

Biden har imidlertid nylig signalisert at han er åpen for en lavere bedriftsskatt enn tidligere kommunisert, noe som trolig er nødvendig for å få gjennomslag.

Dette i kombinasjon med fokus på beskatning av de rike og inntektsutjevning vil være særlig positivt for sektorer som gagner på økt husholdningsforbruk.

Inflatorisk overraskelse

Enn så lenge er antakelsen at en økning i inflasjon vil være midlertidig av natur, men risikoen er i mine øyne til stede for at økningen blir betydelig høyere enn ventet utover i tiåret.

Hvis demokratene klarer å beholde kontrollen forbi mellomvalget, vil de makroøkonomiske vindene derfor blåse i favør av råvareeksponerte aksjer i årene som kommer.

Billig stål

Hunter Group får denne uken innpass i Dovre-porteføljen. Tankmarkedet virker å ha passert bunnpunktet, og Hunter bør nyte godt av den kommende oppturen med sin bransjeledende driftskostnad.

Skipsverdier har økt vesentlig i det siste uten at aksjekursen har fulgt med i samme grad. Hvis markedet ikke er villig til å prise inn potensialet, vil nok flere skip selges med påfølgende utbyttedryss.

Dovre-porteføljen

SelskapSist ukeAnbefaltTotalutvikling
Europris4,6%19.02.202012,2%
Storebrand* (UT)5,7%30.12.202028,1%
BRAbank9,5%12.03.202130,0%
Rana Gruber1,2%05.03.2021−5,5%
Kyoto Group21,1%09.04.202121,1%
BW Offshore0,8%09.04.20210,8%
Hunter Group (INN)

* Selskapet har betalt ut utbytte som er inkludert i avkastningstallene.

Kursene er satt fredag kl. 12.
Porteføljeavkastning sist uke:7,1%
Hovedindeksen sist uke:2,1%
Dovre-porteføljen hittil i år:17,2%
Hovedindeksen i samme periode:11,4%
Dovre-porteføljen i 2020:38,3%
Hovedindeksen i samme periode:3,7%
Dovre-porteføljen i 2019:37,7%
Hovedindeksen i samme periode:17,4%
I henhold til markedsmisbruksdirektivet kan mer informasjon om de omtalte selskapene fås ved å kontakte Dovre Forvaltning. Dovre Forvaltning er et forvaltningsselskap og kan ha posisjoner i omtalte selskaper på vegne av våre fond eller kunder.