Investor om sentralbankenes markedsmakt: – Det er litt skummelt

Morten Astrup snakker om flyaksjer og hvordan han forbereder seg på et fall i markedene.

Publisert 14. sep. 2021 kl. 18.14
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 510 ord
14.09.2021 Den Sveits-baserte investoren Morten Astrup besøker studio. Han satser blant annet på container, tank og flyselskapet Norse Atlantic, men er også bekymret for hvordan han mener sentralbankenes pengetrykking styrer markedet. Mannen som står bak Storm Bond Fund deler sitt markedssyn, hvilke aksjer og sektorer som han mener er verdt å satse på nå og hvordan han mener man best posisjonerer seg for en potensiell nedtur.

Tirsdag tok den Sveits-baserte investoren Morten Astrup turen til Finansavisen TV for å snakke om hvordan han posisjonerer seg i dagens marked.

Astrup har blant annet satset på aksjer som tankrederiet Hunter Group og flyselskapet Norse Atlantic - som satser på langdistanseflygninger til USA fra neste vår.

Nykommeren Flyr tror han vil bli utkonkurrert av Norwegian:

– Flyr flyr vinge mot vinge mot SAS og Norwegian. Såfremt de ikke snur opp ned på konseptet sitt og for eksempel velger å bli et charterselskap tror jeg de vil bukke under, sier Astrup.

– Dessverre. Jeg tror ikke det er plass til tre selskaper på norsk innenriks, fortsetter han og legger til at han tror de må finne seg en annen markedsnisje enn Norwegian.

Troen på Norse Atlantic, og at de vil klare seg mot store konkurrenter som American Airlines,  British Airways og andre, forklarer han slik:

– Norse har en posisjon med lavere kostnader enn de fleste andre det neste tiåret. Bjørn Tore Larsen har vist at han mener businesss og det er jeg sikker på at han vil få til her og.

Se intervjuet over!

Urolig for sentralbankenes effekt

Astrup forbereder seg på hva som kan komme til å skje nå som markedene har steget kraftig etter pandemien og sentralbankene begynner nedtrappingen av krisehjelpen.

– Det er litt skummelt når man ser at det er Den europeiske sentralbanken og (amerikanske, journ.anm.) Fed som egentlig bestemmer hvordan markedet skal gå det neste halvåret, sier Astrup.

Han peker på at de kjøper «store mengder» statsgjeld og gjeldspapirer.

– Det kan fort bli en revers på det og prisingen på verdens børser er høy

Han mener det er et tankekors at den grønne boblen sprakk i vinter.

– Ser man på dotcom-boblen i 2000, som jeg smertelig fikk erfare, så var det de råvaretunge aksjene som gikk på slutten og så snudde det mot slutten av september samme år. Så det er litt spennende, nettopp fordi sentralbankene egentlig sitter på nøkkelen for hva som skal skje fremover, sier Astrup.

Den europeiske sentralbanken kjøper hver måned gjeldspapirer for om lag 80 milliarder gjennom krisepakken «PEPP» og 20 milliarder gjennom den ordinære støttepakken. Etter planen skal PEPP-pakken avvikles fra mars, men en renteøkning ligger flere år frem i tid, ifølge rentebanen.

Den amerikanske sentralbanken kjøper for 120 milliarder dollar per måned, og har varslet en nedtrapping.

Har troen på sveitserne

Sist de tok ned kjøpene, i fjerde kvartal2018, steg de lange rentene samtidig som børsene falt. Dermed falt altså både obligasjoner i verdi og aksjer.

– Det skal egentlig ikke skje. da er Det eneste stedet å gjemme seg i rentepapirer, for eksempel, med kort durasjon og løpetid både på renten og tid til forfall, sier Astrup.

Han peker på historikken som han poengterer viser oss at det er én valuta som ikke faller i krisetid, sveitserfranc, og at man ikke må være eksponert med for eksempel lån i denne valutaen.

– Det har tatt meg 20 år i Sveits å forstå at det skjer hver gang. Så hvis man skal ha en trygg havn til rentepapirer, ha det via sveitserfranc-klassen. Det er brannforsikringen og det er greit å vite at den stiger i en krise.