Kina har gitt enorme summer i finansiering til utviklingsland i løpet av de seneste to tiårene, og støttet både offentlige og private prosjekter. President Xi Jinpings Belte-vei-initiativ, også kalt «Det 21. århundrets Silkevei», er navnet på et kinesisk infrastrukturprosjekt og økonomisk utviklingsprosjekt. Initiativet ble lansert i 2013 for å investere i nesten 70 land og internasjonale organisasjoner, og har drevet Kina til global dominans innen internasjonal utviklingsfinansiering, skriver CNBC.
Kina bruker minst dobbelt så mye på internasjonal utviklingsfinansiering som USA og andre store økonomiske makter, ifølge det internasjonale forskningssenteret på utvikling AidData. Finansieringen ligger ifølge forskningssenteret på rundt 85 milliarder dollar i året, og er som oftest i form av gjeld fremfor bistand, og denne ubalansen har akselerert de seneste årene.
Gjeldsfeller
Bekymringer rundt Belte-vei-initiativet startet med usikkerhet om muligheten for at utlånene fra Kina kan være høyere enn offisielt rapportert i mange land med lav inntekt. AidData anslår at samlet underrapportert gjeld er verdt rundt 385 milliarder dollar.
Forskere fant at disse landenes gjeldsforpliktelser overfor Kina er betydelig større enn tidligere antatt, og rapporten hevder at 42 land nå har offentlig gjeldseksponering mot Kina som overstiger 10 prosent av BNP, hvorav 5,8 av disse prosentene er underrapportert i gjennomsnitt.
Kina har lenge nektet for å presse utviklingsland til såkalte gjeldsfeller, som i Beijings tilfelle kunne ha banet vei for å ta eiendeler som sikkerhet for ubetalte gjeldsforpliktelser.
Vestlig konkurranse
I juni i år kunngjorde G-7 gruppen at de vil ta opp kampen mot Kinas dominans når det kommer til globale lån, og vil satse på bygging av infrastruktur i utviklingsland. Blant pådriverne for initiativet var USAs president Joe Biden.
