910 mill. i nedskrivninger og restruktureringer på to år

Nedskrivninger og restruktureringskostnader på 910 millioner har ridd Veidekke som en mare i 2018 og 2019, og konsernsjefen er ikke fornøyd.

SKREV KRAFTIG NED I FJOR OG: – Med tanke på det resultatvarselet vi sendte ut, så har vi jo i sum et svakt resultat for 2019, selv om det også inneholder flere lyspunkter, sier Veidekke-sjef Jimmy Bengtsson. Foto: Kaare Martin Granerud

– Med tanke på det resultatvarselet vi sendte ut, så har vi jo i sum et svakt resultat for 2019, selv om det også inneholder flere lyspunkter. Samtidig har vi stor selvtillit for fremtiden, og det er jo det som gjør at vi fastholder de målene for 2020 som vi kommuniserte i mai 2019, sier Veidekke-sjef Jimmy Bengtsson.

På en kapitalmarkedsoppdatering 9. mai i fjor sa daværende konsernsjef Arne Giske at i 2022 skulle marginen være 4,5 prosent. Det var inkludert eiendomsvirksomheten. Etter det kunngjorde salget av denne virksomheten, er målet nå mellom 3,0 og 3,5 prosent, det samme som for 2020.

Hamret ned

Siden 2018 har Veidekkes inntjening vært hamret ned av store resultatvarsler.

Det første kom 15. juni 2018, da selskapet måtte ta en nedskrivning på 550 millioner på infrastrukturprosjekter. 26. august ble det meldt at kapitalbindingen i anleggsdivisjonen måtte halveres, og det skulle kuttes i bemanningen. 30 millioner kroner i restruktureringskostnader er tatt i fjerde kvartal.

Vi driver fremdeles med parallelle prosesser, like hardt i begge sporene
Jimmy Bengtsson, Veidekke

28. januar i år ble det foretatt en ny gjennomgang av selskapet, og nye nedskrivninger på 330 millioner ble resultatet – 200 millioner i avsetninger til fremtidige tap på anleggsvirksomheten i Sverige pluss 130 millioner i restruktureringskostnader i Norge og Sverige. Dette ble bokført i 2019-resultatet.

– Vi skal halvere kapitalbindingen i anleggsvirksomheten, foreløpig har vi kommet til 20 prosent, sier Bengtsson.

– Vi bruker kapasiteten vår mer effektivt. Vi har også startet et klart bedre samarbeid mellom Veidekke Norge og Veidekke Sverige. Nå er det betydelig flere maskiner fra den norske delen som befinner seg i Sverige, sier han.

Veidekke

(Mill. kr)20192018
Driftsinntekter38.77935.584
Driftsresultat1.482740,0
Resultat før skatt941,0591,0

Børsnotert entreprenørselskap.

Største eiere er OBOS (18,1 prosent), Folketrygdfondet (10,3 prosent) og If Skadeforsäkring (4,1 prosent).

Opererer i hele Skandinavia, og konsernsjef er Jimmy Bengtsson.

Selskapet har i dag en ordrereserve på 34,3 milliarder kroner, og rundt to tredjedeler av denne gjennomføres i løpet av de kommende 12 månedene.

På den lyse siden er konsernets inntektsvekst på 9 prosent, og mesteparten av dette stammer fra entreprenørvirksomheten. I industri- og eiendomsdivisjonene var omsetningen nær uendret.

Spenning rundt tomtesalg

Det store spenningsmomentet i selskapet er hva som skjer med salget av eiendomsvirksomheten. Denne sitter på rettigheter på bygging av 18.000 boliger i sentrale deler av Norge og Sverige.

Finansavisen har skrevet at det er to budgivere for virksomheten, som etter tredje kvartal ble bokført med en verdi på 8,2 milliarder kroner. På presentasjonen tirsdag kom det frem at tomteverdien nå er skrevet opp med 1,5 milliarder kroner etter en gjennomgang. Den antatte salgsverdien på tomtene alene er 6,9 milliarder kroner.

Den ene budgiveren er OBOS, den andre er en gruppering frontet av tidligere Selvaag Bolig-sjef Baard Schumann. Han backes finansielt av eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen, shippingmannen John Fredriksen og to andre investorer.

– Vi driver fremdeles med parallelle prosesser, like hardt i begge sporene. Det kan bety at Veidekke enten børsnoterer eiendomsvirksomheten eller at det blir et industrielt salg av hele eller en andel av virksomheten, sier Bengtsson.

Selger ikke stykkevis

Veidekke er klare på at å splitte opp tomteporteføljen i mindre biter og selge ut, ikke er aktuelt. Det forklarer de at med å beholde en organisasjon som er godt forankret i de syv største geografiske områdene i Skandinavia, er en viktig del av suksessen til Veidekke Eiendom.

– Intuitivt vil man tro at en utbygger i Göteborg vil kunne verdsette et tomteområde i byen høyere enn det OBOS eller Tollefsen og Fredriksen vil gjøre.

– Ja, og det er en del av forretningsvirksomheten. Vi selger stadig ut prosjekter og områder. De siste fem årene har vi hatt en halv milliard i overskudd fra slike salg, sier Veidekkes konserndirektør for prosjektutvikling i Skandinavia, Jørgen Wiese Porsmyr.

Etter hva Finansavisen forstår, skal det fra de ansatte i Veidekkes eiendomsvirksomhet være uttrykt bekymring for at OBOS skal få det vinnende budet. OBOS har i dag en stor organisasjon både i Norge og Sverige, og frykten er at de kun skal være ute etter innmaten i Veidekke-selskapet, ikke de ansatte.

«Som største aksjonær i Veidekke ASA og ansvarlig markedsaktør hverken kan eller vil vi kommentere slike påstander i en pågående prosess i et børsnotert selskap», skrev OBOS-sjef Daniel K. Siraj i en SMS til Finansavisen i slutten av januar.

– Skal være kapitallett

Når salget av eiendomsvirksomheten er gjennomført, ifølge planen i løpet av første halvår, vil Veidekke ikke bygge i egen regi, kun på kontrakt fra kunder. Mye av verdiskapningen skapes i utviklingsprosessen, altså fra kjøp av en uregulert boligtomt til den ferdige boligen står oppført. Nå vil Veidekke kunne bruke hammeren og spikerpakken.

– Mye av verdiskapningen skjer i utviklingsdelen, men der skjer også mye kapitalbinding, sier Bengtsson, og viser til Nordea-kvartalet på Majorstuen i Oslo som Veidekke kjøpte sammen med OBOS i 2010/2011, mens byggingen startet først for alvor i september i fjor.

– Vi skal være et kapitallett selskap, sier han.