Statsstøtte til unnsetning – raskt

Regjeringen har varslet at den neste pakken med økonomiske støttetiltak kommer på fredag. Den bør og kan være stor, skriver Olav Kolstad og Camilla Borna Fossem i advokatfirmaet Schjødt.

ENDA EN PAKKE: Også statsstøtteregelverket i en unntakssituasjon, skriver artikkelforfatterne. Her finansminister Jan Tore Sanner (H) og statsminister Erna Solberg (H). Foto: NTB Scanpix

Vanligvis må norske myndigheter forholde seg til strenge regler i EØS-avtalen når de vil gi støtte til privat næringsliv. Men nå er også statsstøtteregelverket i en unntakssituasjon. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har varslet at det vil utnytte den fulle fleksibiliteten i statsstøtteregelverket, slik coronakrisen krever, og godkjenne støtteordninger «så fort de trengs». 

EU-kommisjonen har brukt mindre enn 24 timer på å saksbehandle en rekke tiltak i EU-landene, vi forventer intet mindre av ESA. I en krisesituasjon fungerer derfor statsstøtteregelverket og ESA som tilrettelegger for økonomiske tiltak, heller enn skranke. Det er nå vide muligheter for norske myndigheter til å gi støtte så det holder – til både bransjer og enkeltselskaper som trenger det.

Olav Kolstad. Foto: Schjødt
Camilla Borna Fossem. Foto: Schjødt

EU-kommisjonen og ESA har implementert et midlertidig rammeverk for støttetiltak som kan godkjennes av ESA innenfor et meget kort tidsrom. Det tilbyr medlemslandene en oppskrift på en rekke standardiserte tiltak som enkelt kan implementeres, slik som økonomisk støtte til selskaper på opptil 800.000 euro (cirka 9 millioner kroner), statsgarantier for banklån, subsidierte statlige lån, og kortvarig eksportkredittforsikring. Norske myndigheter har vedtatt en lånegarantiordning, men kan også benytte seg av de andre tiltakene. Et eksempel er direkte tilskudd til små og mellomstore bedrifter i utsatte sektorer, som Storbritannia har innført.

I tillegg til standardiserte økonomiske tiltak, har norske myndigheter også gode muligheter til å utforme spesifikke tiltak rettet mot bransjer og/eller enkeltselskaper. Det finnes særlig tre relevante unntak i statsstøttereglene som norske myndigheter nå kan og bør benytte seg av.

For det første er det et eget unntak for å gi økonomisk støtte for å bøte på skade fra eksepsjonelle hendelser. ESA har bekreftet at coronakrisen er en eksepsjonell hendelse. Støtte kan rettes mot særlige utsatte industrier. Norske myndigheter har allerede tatt initiativ til egne støttepakker rettet mot flybransjen, og kultur og idrett. Men det mange flere bransjer og industrier som vil ha behov for støtte frem mot og også etter 13. april.

En kompensasjonsordning for bedrifter som har fått næringsforbud eller lider betydelig inntektsbortfall, slik som frisører, treningssentre, detaljhandel og reiselivsnæring kan tenkes utformet under dette unntaket. Tilsvarende kan en støtteordning som dekker inntektstap for selvstendig næringsdrivende, slik som i Danmark.

EØS-avtalens statsstøtteregler, som til vanlig kan være en festbrems for ivrige politikere, vil derfor ikke skape store problemer

For det andre er det unntak for støtte som er nødvendig for «å bøte på en alvorlig forstyrrelse av økonomien», det har sjeldent vært mer aktuelt enn i dag.

For det tredje finnes det et unntak som gir grunnlag for krise- og omstruktureringsstøtte til selskaper i vanskeligheter. Disse har vi mange av nå.

EØS-avtalens statsstøtteregler, som til vanlig kan være en festbrems for ivrige politikere, vil derfor ikke skape store problemer for å gi støtte til norsk næringsliv i en krisesituasjon. Som Gjermund Mathisen, leder av ESAs statsstøtteavdeling, uttalte i DN: «Det er et spørsmål om hvordan man gjør det, ikke om man kan gjøre det».

Myndighetene var raskt ute med å innføre omfattende restriksjoner – det er lite som hindrer dem fra å innføre like omfattende støttetiltak.

Olav Kolstad

Advokat og partner i advokatfirmaet Schjødt

Camilla Borna Fossem

Advokat i advokatfirmaet Schjødt