Dagens regler om konkurskarantene er ikke et effektivt virkemiddel mot konkursgjengangere, men fra 1. april 2020 trår en forskriftsendring i kraft som vil lette tilgangen til informasjon om ilagte konkurskarantener og dermed vanskeliggjøre konkursgjengangeres samfunnsskadelige virksomhet.
Etter konkurslovens § 142 kan retten etter eget tiltak eller etter forslag fra bostyrer ilegge en konkursskyldner konkurskarantene. Dette innebærer at konkursskyldneren i et tidsrom av to år regnet fra konkursåpningen ikke kan stifte et aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller samvirkeforetak eller påta seg nye verv som styremedlem eller som daglig leder. Konkurskarantenen kan også innebære at skyldneren fjernes fra allerede eksisterende verv.
Dersom en person ilegges konkurskarantene, skal vedkommende registreres i konkursregisteret. En viktig del av registerets funksjon er å avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet ved å gi opplysninger om hvem som er ilagt slik karantene. For å motta opplysninger fra registeret må fødselsnummeret til vedkommende man ønsker informasjon om oppgis. Ettersom fødselsnummer i utgangspunktet ikke er offentlig tilgjengelig, er terskelen høy for å hente ut slik informasjon. Resultatet er ofte at seriøse aktører ikke henter ut informasjon om sentrale personer i et selskap de er i ferd med å inngå en avtale med.
Derimot vil det være tilstrekkelig å oppgi vedkommendes etternavn og fornavn i et søkbart register
I dag er cirka 700 personer ilagt en aktiv konkurskarantene, og forskriftsendringen innebærer at det ikke lenger stilles som vilkår at man må oppgi fødselsnummeret til den man ønsker informasjon om for at konkursregisteret skal utlevere opplysninger. Derimot vil det være tilstrekkelig å oppgi vedkommendes etternavn og fornavn i et søkbart register. For personer med aktive karantener vil man få opplysning om karantenen, hvilket år vedkommende er født og bostedskommune. Det vil imidlertid ikke være mulig å hente ut informasjon om utløpte karantener.
Lettere tilgjengelighet vil utvilsomt gjøre det enklere for allmennheten å føre kontroll med ilagte karantener, samtidig som det blir enklere for forbrukere og profesjonelle parter å velge seriøse leverandører av varer og tjenester. Dette vil igjen kunne redusere konkurs- og arbeidslivskriminalitet ved at personer ilagt konkurskarantene og deres stråmenn fryses ut av markedet.
Imidlertid vil forskriftsendringen i seg selv ikke få den ønskede virkningen uten at forbrukere, rådgivere og innkjøpsansvarlige innarbeider gode rutiner for anbuds- og innkjøpsprosesser og aktivt benytter registeret. Det er med andre ord tid for nok en dugnad i det norske samfunnet, men denne gangen for å bekjempe konkursgjengangere og økonomisk kriminalitet.
Egil Hatling
Advokat og partner i Advokatfirma DLA Piper Norway
Johan André Eikrem
Advokatfullmektig i Advokatfirma DLA Piper Norway
