Too big to fail – too small to help

Strengere bankreguleringer etter finanskrisen gjør at risikoen sprer seg til andre deler av samfunnet, skriver Ole Håkon Eek-Nielsen i Nordea.

ROLIGERE: Bankene, som man jo ønsket å gjøre mer robuste, tar nå mindre valutaposisjoner. Det betyr også at de i mindre grad kan motvirke enorme kursbevegelser, skriver artikkelforfatteren. Foto: Iván Kverme
Debattinnlegg

Reguleringene som kom i kjølvannet av finanskrisen har gjort at bankene nå tar lite risiko. Det gjør bankene mindre utsatt for tap som skattebetalerne potensielt må bære, men betyr det at sluttregningen til samfunnet blir lavere? Den siste tidens svingninger i valutamarkedet og kredittmarkedet kan tyde på at risikoen for samfunnet er minst like stor ennå, den bare kommer i en annen form enn før.

Norske kroner har svekket seg betydelig den siste tiden. Fallende oljepris pleier å ha den effekten, men denne gangen eskalerte kursfallet så langt at Norges Bank annonserte at de vurderte å støttekjøpe kroner. Norges Bank har tidligere omtalt svak kronekurs som en støtdemper for norsk økonomi, men nå gikk det altså for langt. Undertegnede er ikke kritisk til støttekjøp, men hvorfor svekket kronen seg så mye så fort, og hvilke problemer skaper det?

Ole Håkon Eek-Nielsen. Foto: Are Haram
Det samme skjedde egentlig under finanskrisen, men den gangen annonserte aldri Norges Bank et behov for å støttekjøpe kroner

Fallende oljepris setter altså kronekursfallet i gang, og deretter overtar det vi kan kalle tvunget kronesalg som følge av aksjemarkedsfallet. Norske liv- og pensjonsselskaper har store deler av sin forvaltningskapital plassert i utenlandske verdipapirer. Siden de også har norske forpliktelser, velger de å sikre disse plasseringene mot valutatap. Det innebærer at de selger utenlandsk valuta og kjøper kroner i terminmarkedet. Når så coronakrisen gjør disse verdipapirene mindre verdt, må de kjøpe tilbake valuta og selge kroner tilsvarende de verdiene de nå har tapt.

Det samme skjedde egentlig under finanskrisen, men den gangen annonserte aldri Norges Bank et behov for å støttekjøpe kroner. Den gangen svekket heller ikke kronen seg like mye som nå, til tross for at verdipapirfallet var minst like kraftig. Siden finanskrisen er en viktig støtdemper i kronemarkedet imidlertid blitt vesentlig mindre. Bankene, som man jo ønsket å gjøre mer robuste, tar nå mindre valutaposisjoner. Det betyr også at de i mindre grad kan motvirke enorme kursbevegelser.

Kronekurssvekkelsen gir norske kommuner cirka 0,6 prosentpoeng dyrere finansieringskostnad

Det er med andre ord gjennomregulerte og robuste banker som har gjort kronemarkedet mindre robust. Det høres jo ikke akkurat ut som noen katastrofe, men markedet er mer komplisert enn som så. De norske kapitalforvalterne må nemlig dekke inn tapene som oppstår i valutasikringene. Det finnes riktignok tilsvarende gevinster i de utenlandske porteføljene, men når aksjeverdiene har falt, vil de normalt ønske å kjøpe aksjer og selge rentebærende papirer. Nettopp rentebærende papirer kan det da også virke som om de selger.

Kronekurssvekkelsen gir norske kommuner cirka 0,6 prosentpoeng dyrere finansieringskostnad. Tilsvarende effekter finner vi igjen for kraftselskaper og andre kredittpapirer som egentlig har høy kredittkvalitet, men blir ofre for det samme salgspresset. Før ville bankene ha vært en støtdemper også i dette markedet, men de samme reguleringene som motvirker bankens mulighet til å kjøpe kroner, motvirker også at bankene kjøper kredittpapirer. Vi sitter altså igjen med veldig robuste banker, mens andre deler av samfunnet tar regningen. Risikoen blir ikke borte – spørsmålet blir om det er kommuner eller banker som er best egnet til å ta den?

Ole Håkon Eek-Nielsen

Risikoanalytiker i Nordea