Å krysse fingrene vil ikke løse oljeavhengigheten

Coronakrisen og oljepriskrigen mellom Saudi-Arabia og Russland har igjen aktualisert Norges behov for å kvitte seg med oljeavhengigheten. Derfor trenger Norge en grønn eksportpolitikk. Her kan vi lære av våre naboland.

Norges største bidrag til forbrenning av fossil energi kommer fra eksport av olje og gass til utlandet. Petroleum sto i 2019 for 47 prosent av Norges eksport. Å erstatte petroleum med produkter som i stedet reduserer verdens avhengighet av fossil energi vil være et bidrag for å begrense den globale oppvarmingen. Derfor er det grunn til bekymring når en kombinasjon av «det ordner seg nok»-mentalitet og manglende tro på demokratisk handlekraft motarbeider potensialet i grønn eksport. Det er en betydelig fare for at Norge sakker akterut sammenlignet med andre land i flere viktige fremtidsindustrier.

Eksporten av dansk energiteknologi steg fra 27 til 71 milliarder danske kroner mellom 2000 og 2015

Høyresidens næringspolitikk innebærer en langt mer økonomisk passiv stat på fastlandet enn den vi ser i våre naboland. Danmark har ført en aktiv industripolitikk som har skapt en dynamisk vindkraftindustri. Eksporten av dansk energiteknologi steg fra 27 til 71 milliarder danske kroner mellom 2000 og 2015, og landet har et mål om at det skal dobles til 140 milliarder frem mot 2030. I Storbritannia har man inngått en sektoravtale mellom industrien og myndighetene om å femdoble eksporten av offshore vindteknologi.

Jonas Algers. Foto: Manifest Tankesmie

I Sverige ble mandatet til Svensk Exportkredit utvidet i fjor, slik at institusjonen kan finansiere omstillingsprosjekter innen landets grenser og ikke bare i utlandet. Ved å støtte en grønn omstilling av eksportindustrien forbedres svensk konkurransekraft.

Norske Eksportkreditt viste nylig i en rapport at siden 1998 har Norge har hatt det største fallet i globale eksportmarkedsandeler av alle OECD-land. Norge har med andre ord stort behov for nye grønne næringer – både for klimaet og for norske arbeidere og næringsliv.

Likevel blokkeres potensialet i grønn eksport av den borgerlige regjeringens tilbakeskuende holdning. Tiltakene som nevnes i eksportstrategien fra 2017 for å øke eksporten i fornybarsektorene, er langt mindre ambisiøse enn tiltakene i Sverige, Danmark og Storbritannia. Vi bør ikke havne i bakleksa i fremtidens eksport.

Les også

Mindre E og mer S i ESG, takk

Norge har behov for å utvikle andre industrier enn oljen, og regjeringen har sagt at de vil ta lederskap i overgangen til en grønn fremtid. Samtidig fører regjeringen en tam grønn næringspolitikk og har dramatisk økt tildelingen av utvinningstillatelser på norsk sokkel. Arbeidskraft og kapital blir dermed rettet mot utvinning av olje, selv om det er behov for den i grønn industri. Det underminerer vår langsiktige konkurransekraft og sementerer fremtidens avhengighet av oljeeksport.

Det er på tide med en ny eksportpolitikk som forener grønne, røde og industrielle samfunnsinteresser

Det er verdt å ta med seg at den grønne næringspolitikken som føres i våre naboland, ofte har kommet fra sentrum eller fra høyre. For de rødgrønne bør derfor disse eksemplene ses på som et gulv og ikke et tak for egne målsettinger. Vi trenger politiske tiltak for å sørge for at fortjenesten fra den grønne omstillingen kommer hele samfunnet til gode og ikke bare beriker de allerede rike.

Det er på tide med en ny eksportpolitikk som forener grønne, røde og industrielle samfunnsinteresser i en dugnad for globale utslippskutt som gir bærekraftige arbeidsplasser nasjonalt.

Jonas Algers

Samfunnsøkonom i Manifest Tankesmie