Publisert 14. apr. 2020
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 598 ord
VANSKELIGE ARBEIDSFORHOLD: Entreprenører landet rundt er avhengig av å flytte anlegg, maskiner, brakkerigger og mennesker, skriver Julie Brodtkorb. Foto: Andreas Klemsdal
Eidsvollsmennene hadde mye å bekymre seg for. Svensker, en irritert konge, og en hel haug av kompliserte lovparagrafer. Men heldigvis ikke corona. De kunne trygt stå tett, side ved side, ta hverandre i hendene og i kor si «enige og tro til Dovre faller».
Utsagnet er blitt en del av det nasjonale narrativ. Ett folk, ett land. Ikke tilfeldige lokale grupperinger i ulike nabolag, men innbyggere i en felles nasjonalstat.
206 år etter at Dovre fikk slik en sterk oppmerksomhet på Eidsvoll, er høyfjellsområdet nå blitt en grense som splitter landet. Den ene og den andre siden av to coronasoner. Sørsiden verst rammet. Nordsiden mindre rammet, og lite innstilt på utbredt kontakt med sine artsfrender på den andre siden av fjellet.
Allerede 12. mars besluttet regjeringen mer inngripende tiltak enn noen gang siden 2. verdenskrig. Hjemmekontor for alle som kan. Og minst mulig reiseaktivitet. Kun de reisene som er strengt påkrevd.
Ikke mindre enn 124 kommuner har lagd egne regler
Ganske raskt kom de første kommunene i Nord-Norge med sine lokale forordninger. De ville gå lenger enn regjeringen. I ukene etter har vi sett en strøm av lokalt vedtatte begrensninger. Ikke mindre enn 124 kommuner har lagd egne regler.
Tromsø vil sette alle som kommer fra andre steder enn Nord-Norge i karantene. Mange andre trekker grensen lenger sør – helt til Dovre.
Båtsfjord gir karantene til alle som ikke kommer fra Øst-Finnmark. Vardø gir absolutt alle – uansett hvor de kommer fra – karantene. Vadsø synes det er greit med finnmarkinger, men ikke med folk fra Troms. Eller Nordland og resten av Norge.
Ordføreren i Berlevåg går lengst: Han har satt ut vakter på en innfartsvei og foreslått at Heimevernet skal vokte grensen mellom Nord-Norge og Sør-Norge.
De mangfoldige og ulike lokale vedtakene har fått Norge til å fremstå mer som 356 kommuner, enn ett land
Også kommuner lenger sør i landet har lagd lignende lokale bestemmelser. Skal du tilbringe påsken i Kristiansund og kommer fra Oslo, Agder, Rogaland, Viken, Vestfold, Telemark, Innlandet og Vestlandet, må du rett i karantene, mens tromsøværinger, som er høyt i norgestoppen på smitte, kan dra til Kristiansund uten å havne i karantene.
De mangfoldige og ulike lokale vedtakene har fått Norge til å fremstå mer som 356 kommuner, enn ett land.
Norges fremste faginstans, Folkehelseinstituttet, mener det ikke finnes faglig grunnlag for å innføre karantenebestemmelser for folk som har vært på reise innenlands. Regjeringen har også uttrykt skepsis til denne type lokale vedtak. Jusprofessor Hans Petter Graver mener vedtakene er lovstridige. Likevel nekter mange kommuner å følge disse vurderingene.
Det har gitt store, negative konsekvenser for mange bedrifter i Norge. Min bransje, anleggsbransjen, er kanskje den som påføres aller størst ulemper. På grunn av vedtak blant Helgelands-kommunene, var det en periode fare for at Rana Gruber måtte stoppe driften. På anlegg i Rødøy kommune måtte entreprenører gjøre om på arbeidsteam fordi kun arbeidere som er bosatt nord for Nord-Trøndelag fikk komme inn. Entreprenører landet rundt er avhengig av å flytte anlegg, maskiner, brakkerigger og mennesker. Lokale karantenebestemmelser er med på å gjøre situasjonen enda mer krevende for et næringsliv som allerede er i sin største krise i nyere tid.
Etter at denne unntakssituasjonen er over, vil det være tid for evaluering. Alt og alle skal evalueres. Selv om jeg er en varm forsvarer av lokaldemokratiet, mener jeg en nasjon i krise må ha en nasjonal kriseledelse. Kommunene skal følge nasjonale regler – vi skal ikke fremstå som 356 forskjellige, små land med ulike regler.
Vi må møte neste krise med fasthet og enhet. I Dovre. Nord for Dovre. Og sør for Dovre.
Julie Brodtkorb
Adm. direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)