9. april, en måned etter det største oljeprisfallet siden Gulfkrigen i 1991, avtalte landene i OPEC+ daglige produksjonskutt på 9,7 millioner fat i et forsøk på å stimulere oljeprisen. Det ventes at flere vil følge. Ifølge Bloomberg skal USA, Brasil og Canada til sammen kutte 3,7 millioner fat per dag. Enkelte prognoser antyder at det samlede globale produksjonskuttet vil nærme seg 20 millioner fat. Norge har ennå ikke vedtatt noe kutt. Olje- og energiminister Tina Bru (H) har lovet en snarlig avklaring.
Spørsmålet reiser flere rettslige problemstillinger. Hva skal til for å vedta produksjonskutt? Og dersom produksjonskutt vedtas – hvordan skal kuttene fordeles på de ulike feltene?
Ved godkjennelse av feltutbygginger og årlige tillatelser gis eierne av felt på norsk sokkel rett til å produsere en viss mengde petroleum. Eventuelle produksjonskutt utgjør inngrep i denne retten. Det er likevel ikke tvilsomt at norske myndigheter kan gjøre slike inngrep. Etter petroleumsloven § 4-4 kan Kongen i statsråd vedta å redusere produksjonen dersom «vektige samfunnshensyn gjør det nødvendig».
Den samme reguleringsadgangen ble brukt til å pålegge produksjonskutt ved tidligere prisfall i 1986, 1998 og 2002
Forarbeidene bak petroleumsregelverket er tydelig på at det normalt skal svært mye til før produksjon kan kuttes etter denne bestemmelsen. I de samme forarbeidene står det imidlertid at det kan være aktuelt å bruke reguleringsadgangen ved store fall i oljeprisen. Den samme reguleringsadgangen ble brukt til å pålegge produksjonskutt ved tidligere prisfall i 1986, 1998 og 2002. Det er etter vår vurdering liten tvil om at det i dagens situasjon foreligger «vektige samfunnshensyn» som gir anledning til å pålegge produksjonskutt.
Det er ikke like klart hvordan eventuelle produksjonskutt skal fordeles mellom feltene på norsk sokkel. I petroleumsloven § 4-4 står det at Olje- og energidepartementet (OED) «i rimelig utstrekning [skal] søke å fordele reduksjonen forholdsmessig på de aktuelle petroleumsforekomster». Vi forstår dette som at OED i utgangspunktet skal behandle alle felt på sokkelen likt, slik at feltene pålegges å kutte produksjonen med en lik prosentsats. Etter hva vi erfarer, har slike flate satser også vært utgangspunktet for tidligere produksjonskutt.
Samtidig åpner loven for andre løsninger, da OED bare i «rimelig utstrekning» pålegges å sikre likebehandling. Vi forstår dette som at OED kan fravike prinsippet om likebehandling dersom særbehandling vurderes som rimelig.
I denne rimelighetsvurderingen må OED avveie hensynet til likebehandling mot hensynet til god ressursforvaltning. God ressursforvaltning er det grunnleggende hensynet i petroleumslovgivningen. I utvinningsfasen innebærer god ressursforvaltning at petroleumsvirksomheten drives slik at mest mulig av den petroleum som finnes blir produsert. Der slike ressursforvaltningshensyn gjør seg gjeldende med tilstrekkelig tyngde, kan altså OED gjøre unntak fra utgangspunktet om likebehandling, og fastsette andre fordelingsnøkler mellom feltene.
I ytterste konsekvens kan enkelte felt i realiteten bli stengt ned selv ved moderate produksjonskutt
Hvor gjør så hensynet til god ressursforvaltning seg særlig gjeldende? Enkelte felt tåler produksjonskutt dårligere enn andre. I slike tilfeller kan produksjonskutt komme i konflikt med god ressursforvaltning. Noen felt har teknisk utfordrende geologi hvor det er nødvendig å opprettholde et jevnt produksjonsnivå for å sikre maksimal utvinning. Videre kan det tenkes felt som har behov for et visst produksjonsnivå for hensiktsmessig bruk av infrastrukturen der. I ytterste konsekvens kan enkelte felt i realiteten bli stengt ned selv ved moderate produksjonskutt.
Ressursforvaltningshensyn gjør seg også gjeldende ved såkalte «tie-in prosjekter», der petroleumsfelt som er for små til å forsvare utbygging av en selvstendig plattform kobles på eksisterende infrastruktur i nærheten. Slike prosjekter er viktige for målsettingen om maksimal utvinning fra sokkelen. «Tie-in-prosjektene» har ofte lave økonomiske marginer, og er derfor spesielt sårbare for produksjonskutt. Oljedirektoratet har allerede annonsert sine bekymringer for hvordan dagens oljepris påvirker utviklingen av slike prosjekter. Det kan derfor være aktuelt å forskjellsbehandle slike felt.
Øyvind Olimstad
Partner i Advokatfirmaet Selmer
Magne Kielland
Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Selmer
