Hva har coronaviruset gjort med likviditeten på Oslo Børs?

Handelskostnader (effektiv spread) har falt tilbake fra ekstremnivået i midten av mars. Dybden er dog mindre enn før, skriver økonomiprofessor Bernt Arne Ødegaard.

BESTÅTT: Likviditetsmessig fungerer Oslo Børs godt, selv under en alvorlig krise som denne, fastslår professor Bernt Arne Ødegaard. Foto: Iván Kverme
Debattinnlegg

Som en følge av covid-19-pandemien har verdens aksjemarkeder, inkludert Oslo Børs, falt. Men har pandemien gitt finansmarkedene problemer ut over verdifallet? I en moderne økonomi har aksjemarked mange funksjoner ut over sin hovedrolle som kapitalkilde. Markedene sprer risiko og er en kilde til informasjon. Spørsmålet er om disse andre viktige rollene blir påvirket av krisen.

Hvis du ønsker å selge en aksje, er markedet likvid hvis du lett kan finne en motpart som vil kjøpe til gjeldende markedspris. Hvis du må senke prisen vesentlig for å lokke frem kjøpere, er markedet illikvid. Det å senke prisen er en kostnad, noe som betyr at illikvide aksjer har høyere transaksjonskostnader.

Å se på hvordan likviditeten på Oslo Børs har utviklet seg, er altså informativt om hvordan markedsplassen har taklet krisen. Jeg jobber i et internasjonalt team som forsker på dette, og har derfor sett på disse målene.

Jeg viser utviklingen til to standard likviditetsmål, effektiv spread og dybde. For en enkelttransaksjon er effektiv spread forskjellen mellom transaksjonsprisen og midtkursen rett før handelen. Effektiv spread måler det implisitte prisavslaget i transaksjonen, og er det beste målet på transaksjonskostnader.

Dybde måler kvantum på de beste prisene i ordreboken. For begge målene bruker en gjennomsnittet av alle handler (ordrer) gjennom en dag som et mål på likviditeten til en gitt aksje.

La oss se på Oslo Børs. Figuren viser utviklingen fra begynnelsen av 2020 frem til 24. april for de mest likvide aksjene, de 25 aksjene i OBX-indeksen. 11. april var dagen hvor WHO erklærte en verdensomspennende pandemi. Likviditeten hadde allerede blitt dårligere de to ukene før, med en skikkelig reaksjon uken hvor Norge ble stengt ned. Men, Oslo Børs hentet seg overraskende fort inn igjen. Effektiv spread har kommet tilbake nesten til det nivået den hadde i februar. Dybden har dog ikke steget særlig.

Oslo Børs er selvfølgelig mer enn de 25 aksjene i OBX-indeksen. Det største utslaget er i de mindre aksjene, hvor effektiv spread økte fra 0,7 til 1,4 prosent, og spreaden ikke faller tilbake i like stor grad som for de større selskapene.

Det ser ut som Oslo Børs fortsatt fungerer etter krisen. Handelskostnader (effektiv spread) har falt tilbake fra ekstremnivået i midten av mars. Dybden er dog mindre enn før. Dette har antagelig en sammenheng med den økte volatiliteten i markedet. Markedsaktører er mindre villige til å tilby likviditet når usikkerheten øker.

Bernt Arne Ødegaard

Professor ved Universitetet i Stavanger

oslo børs
coronakrisen
likviditet
uis
bernt arne ødegaard
obx-indeksen