Dugnadsprofitørene må stanses

Antallet uberettigede utbetalinger gjennom kompensasjonsordningen vil høyst sannsynlig øke, skriver Hjort-advokatene Heddy Ludvigsen og Dag Sørlie Lund.

TILSNIKELSE: Over 300 bedrifter skal urettmessig ha mottatt støtte allerede, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
Debattinnlegg

Foreløpig er over 1 milliard kroner delt ut til i overkant av 20.000 norske foretak gjennom den såkalte kompensasjonsordningen. Denne ordningen skal dekke en andel av helt nødvendige, faste utgifter. Og dette er bare begynnelsen. Finansminister Jan Tore Sanner (H) har tidligere formidlet til Stortinget at ordningen vil koste minst 20 milliarder kroner i måneden.

Det er ventet at opp mot 140.000 bedrifter kan komme til å søke om støtte

Til tross for at justisminister Monica Mæland (H) har lovet at såkalte «dugnadsprofitører» ikke skal slippe unna, meldes det om mangelfulle kontrollrutiner, og at over 300 bedrifter urettmessig skal ha mottatt støtte. Utbetalinger til foretak som ikke har krav på kompensasjon vil utgjøre ulovlig statsstøtte.

Det er ventet at opp mot 140.000 bedrifter kan komme til å søke om støtte etter kompensasjonsordningen. Dette tilsier at antallet uberettigede utbetalinger høyst sannsynlig vil øke, og at myndighetene ikke vil klare å fange opp alle dugnadsprofitørene. Store utbetalinger til foretak som ikke har krav på kompensasjon kan føre til vridning av konkurransen, som i verste fall kan føre til at konkurrerende foretak går konkurs. Det er derfor viktig å kjenne til hvilke virkemidler bedrifter har til rådighet der det er mistanke om at konkurrenter mottar støtte uberettiget.

Heddy Ludvigsen. Foto: Advokatfirmaet Hjort
Dag Sørlie Lund. Foto: Advokatfirmaet Hjort

Det finnes to mekanismer for å kontrollere at utbetalinger har skjedd i tråd med statsstøttereglene.

  • For det første kan private aktører, det være seg konkurrenter eller andre tilstrekkelig berørte parter, gå til domstolene og kreve stansing av støttetiltak, reversering av allerede utbetalt støtte, og erstatning for tap lidt som følge av ulovlig tildelt støtte.
  • For det andre kan alle, uavhengig av om man er konkurrent eller ikke, klage inn en tildeling til ESA, som så plikter å vurdere om utbetalingen har skjedd i tråd med regelverket.
For å styrke håndhevingen av statsstøttereglene, anbefaler studien endringer i nasjonal lovgivning

Privat håndheving av statsstøttereglene er imidlertid utfordrende og ressurskrevende, og i en tid som denne er det neppe der de fleste virksomheter vil ha sin fokus. ESA har dessuten nylig publisert en studie om privat håndheving av statsstøttereglene som viser at kun et begrenset antall saker har vært oppe for de nasjonale domstolene de siste 25 årene. Det er også få saker om erstatning som følge av brudd på statsstøttereglene.

For å styrke håndhevingen av statsstøttereglene, anbefaler studien endringer i nasjonal lovgivning. Kanskje er det nettopp nå lovgiver bør rette fokus mot dette for slik å sikre at kompensasjonsordningen går til de bedrifter ordningen er ment for. Norske myndigheter kan nemlig ikke regne med at alle er som Ryanair-sjef Michael O’Leary, som nylig lovet å saksøke alle selskapets konkurrenter som mottar statsstøtte i forbindelse med covid-19-pandemien. Imidlertid er det all grunn til å bidra til å fakke «dugnadsprofitørene», og sørge for at ingen skor seg på virusutbruddet. Det er god dugnadsånd.

Heddy Ludvigsen

Dag Sørlie Lund

Advokater i Advokatfirmaet Hjort

statsstøtte
coronakrisen
advokatfirmaet hjort
dag sørlie lund
heddy ludvigsen
kompensasjonsordningen
esa