Coronaregningen kan kuttes 32 mrd. – hvert år

Staten kan spare 32 milliarder kroner i året på å finansiere coronakostnadene med gjeld snarere enn å hente pengene fra Oljefondet.

FORETREKKER Å BRUKE OLJEFONDET: Statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner (i midten) finansierer tiltakene mot pandemien gjennom å selge fra Oljefondet. Foto: Are Haram
Debattinnlegg

Den pågående krisen har aktualisert et tema som få virker være interessert i å diskutere: Hvordan skal vi egentlig finansiere merkostnadene fra coronakrisen? Midt i stormens øye er det ikke det som opptar politikerne, men heller å gjennomføre tiltak som får stablet økonomien på bena igjen. Rett nok. Men nå som vi ser at tiltakene begynner å virke er det på tide å tenke grundig gjennom finansieringen.

ARTIKKELFORFATTERNE: Kjetil Martinsen og Øystein Børsum, Swedbank. Foto: Jone Frafjord

Handlingsregelen har tjent norsk økonomi godt. Det er en håndgripelig regel som sørger for at pengebruken er bærekraftig over tid. Politikerne har vært lette å etterprøve. Tallet er enkelt å forholde seg til. Selv endringen av handlingsregelen, fra 4 til 3 prosent, gikk bra tross mange advarsler om at det å flytte krittstreken kunne slite på politikernes etterlevelse av regelen.– 

Vi visste allerede at handlingsregelen blir overskredet i krisetider. Det skjedde under finanskrisen i 2009 og det skjer igjen nå. Denne gangen er imidlertid mer omfattende målt i kroner og øre. Våre enkle estimater tilsier at oljefondet kan bli tappet for 800 milliarder kroner over de neste årene ettersom utgiftene øker og både skatteinntekter og oljeinntekter faller samtidig. Det er fortsatt mindre enn 10 prosent av fondet og det fins neppe noen andre land som synes særlig synd på oss. Men det er like fullt 800 milliarder kroner.

Statsgjeld i stedet

Ett spørsmål vi må stille oss er om fondet er den beste finansieringskilden. Alternativt kunne vi – slik de fleste andre land gjør – finansiert oss gjennom utstedelse av statsobligasjoner.

Det er mye penger å spare på dette. Norske statsrenter ligger nå på om lag en halv prosent nominelt og anslagsvis minus 1 prosent reelt. Legger vi til grunn 3 prosent forventet realavkastning i oljefondet blir differanseavkastningen 800 milliarder kroner ganger 4 prosent, lik 32 milliarder. Vi snakker altså om 32 milliarder mer til statskassen hvert eneste år.

Innvendinger

Et motargument er at fondet også er eksponert mot lave statsrenter i land som Tyskland og USA. Altså at det vi vinner på finansiering til lave renter hjemme vil vi tape på investeringer i lave renter ute. Dette er et relevant argument, men ikke tungtveiende nok. Oljefondet består ikke bare av statsobligasjoner. 70 prosent av fondet er i aksjer og en betydelig del av obligasjonsporteføljen er kreditt. Det er ingen holdepunkter for å si at de langsiktige risikopremiene i aksjer har falt. Meravkastningen i aksjer vil som alltid bestemmes over tid av den langsiktige lønnsomheten i bedriftene. Og kredittpremiene har faktisk økt betydelig den siste tiden.

Vi anslår at det internasjonale rentefallet i år har redusert forventet avkastning i fondet med om lag 0,15 prosentpoeng isolert sett. Til sammenlikning har norske statsrenter falt med et helt prosentpoeng. Dermed er det fortsatt grunn til å tro at det er mye penger å spare på å finansiere coronakostnadene med norsk statsgjeld snarere enn å hente pengene fra fondet.

En annen innvending er at statsgjeldsfinansiering ikke er lov. Sentralbankloven sier bestemt at Staten ikke skal lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet så lenge det er midler i fondet. Loven må altså endres for å gjennomføre vårt forslag. Det er greit – lover har blitt endret før. Det viktige forholdet her er lovens intensjon. Den ble skrevet for at politikerne ikke skulle kunne tilsløre statens samlede finansielle stilling. Stadige låneopptak ville over tid uthule statens finanser. Men det er ikke vårt forslag at dette skal gjøres til en ny vane. Dette er en engangsbeslutning tilpasset en krisesituasjon. Det skal gjøres klart og tydelig – ikke tilslørt.

Lite likvid marked i dag

Økt statsgjeld har samtidig noen andre fordeler:

Økt statsgjeld ville gjort kvantitative lettelser mulig også i Norge

Det norske statsrentemarkedet er i dag for lite og dermed for lite likvid til å fungere som gode referanserenter. I andre land har statsrentene en høyere status enn i Norge, gjerne sett på som et risikofritt alternativ. Økt samlet volum av norsk statsgjeld vil bedre markedsforholdene og likviditeten i markedet betydelig.

I en verden med nullrenter har såkalte ukonvensjonelle sentralbanktiltak som kvantitative lettelser nå blitt konvensjonelle. Men det norske statsgjeldsmarkedet er i dag for lite for slike tiltak. Økt statsgjeld ville gjort kvantitative lettelser mulig også i Norge – og dermed gitt Norges Bank flere verktøy i verktøykassen dersom det en dag skulle bli behov for det.

Det er på tide å tenke nytt om statsgjelden.

øystein børsum
kjetil martinsen
swedbank
erna solberg
jan tore sanner
oljefondet
coronavirus
statsgjeld
Nyheter
Makro
Debattinnlegg