Publisert 2. juni 2020 kl. 19.50
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 567 ord
SPISSKOMPETANSE: Det er et uttrykk på engelsk at man vanskelig kan finne en bedre viltvokter enn noen som har vært krypskytter selv, skriver artikkelforfatteren om Nicolai Tangen. Foto: Iván Kverme

Nicolai Tangen – blant haier og spekkhuggere

Ansettelsen av Tangen som oljefondsjef vil åpenbart ikke endre fondet fra et indeksfond til et hui-hvor-det-går hedgefond, skriver Corum-partner Petter Berge.

Det pågår en mangslungen diskusjon i nær sagt alle norske medier om hvorvidt den påtroppende sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen, kvalifiserer for jobben. Man blir selvfølgelig imponert over at det finnes så mange eksperter på internasjonal kapitalforvaltning i stor skala her hjemme, for ikke å snakke om eksperter på fondsetablering og beskatning, men jeg skal la det ligge. Jeg skal også motstå fristelsen til å kommentere det oppsiktsvekkende i at så mange debattanter glatt hopper over innlysende interessekonflikter og egeninteresser, opp til og inklusive «jeg burde fått jobben selv».

Petter Berge. Foto: Privat

Jeg har vanskelig for å se at køen av andre aktuelle nordmenn er veldig lang

Mye av diskusjonen er ikke bare skivebom, man er på helt feil arena. Det fremstilles som at valget av en kandidat med erfaring og resultater i særklasse som aktiv forvalter innebærer at Oljefondet vil endres fra å være en indekslik portefølje til et hui-hvor-det-går hedgefond. Dette er åpenbart ikke riktig. Oljefondets mandat og referanser er uendret, og det er uansett vanskelig å skille seg mye fra aksjemarkedet når man er så stor at man nærmest er markedet.

Jeg kjenner ikke Tangen, men basert på egen smule erfaring vil jeg tro at det er umulig å oppnå det han har oppnådd uten å a) være veldig dyktig til å påvirke selskapers ledelse til å opptre i investorenes interesse, og b) være veldig dyktig til å gjennomføre store handler uten å påvirke kursene for mye i egen disfavør.

Evnen til å kunne kommunisere godt med styrer og ledelse i selskapene er en veldig viktig kvalitet for Oljefondet. Når man på grunn av størrelsen ikke bare kan gå sin vei hver gang porteføljeselskapene gjør noe man ikke liker, blir man nødt til å søke å påvirke selskapene direkte. Det er en type kommunikasjon, mot noen av verdens største og mest profesjonelle selskaper, som fordrer spesiell kompetanse – finansiell og kulturell – for ikke å snakke om troverdighet i slike kretser. Dette er noe jeg vil tro Tangen scorer veldig godt på, og jeg har vanskelig for å se at køen av andre aktuelle nordmenn er veldig lang.

Det finnes en egen industri som vier seg til å forsøke å forutse hva Oljefondet og noen få tilsvarende institusjoner kommer til å gjøre

Når Oljefondet skal gjøre transaksjoner, som man selv som indeksnær forvalter må gjøre hele tiden, er det en stor utfordring at det ikke er noen andre i hele verden enn Oljefondet som har interesse av at dette gjøres til de beste priser. Nær sagt alle andre, motparter eller mellommenn, har den motsatte interesse. Med Oljefondets ekstreme størrelse, blir dette både viktig og vanskelig. Det finnes en egen industri som vier seg til å forsøke å forutse hva Oljefondet og noen få tilsvarende institusjoner kommer til å gjøre, og innrette seg deretter. Dette er ikke øvelser via en datamaskin og simuleringer, det er ekstremsport i den virkelige verden.

Når man har holdt unna markedets mange haier og spekkhuggere med slike resultater Tangen har oppnådd, ja da er nok dette noe man behersker. Igjen er det vanskelig å se at det er mange andre nordmenn med denne kompetansen, og dersom det er noen, finnes de neppe i de akademiske kretser. Det er et uttrykk på engelsk at man vanskelig kan finne en bedre viltvokter enn noen som har vært krypskytter selv. Det prinsippet tilsier at Norges Bank har gjort en glimrende ansettelse.

Petter Berge

Siviløkonom, MBA og partner i Corum