Publisert 3. juni 2020 kl. 20.30
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 520 ord
NYE REGLER VENTES I ÅR: EU og unionspresident Ursula von der Leyen har nå foreslått et klart oppsett for hva som kan regnes som bærekraftig og ikke. Foto: Dreamstime

Bærekraftig finans: Hvordan skille grønn fra grønnvask

Det kan være krevende å skille mellom mørkegrønt, grønt, brunt og kullsort, skriver Anne Therese Gullberg og Petter Kvinge Tvedt i Kruse Larsen.

Mange mener de sitter med fasiten på hva som er grønt og hva som er grønnvask. Det er enkelt å være skråsikker aktivist, men alle som har jobbet seriøst med bærekraft vet at det er krevende å skille mellom mørkegrønt, grønt, brunt og kullsort.

Grønnvaskingens tid er over. Det er det lett å være enige om. Men det kan være klokt å anerkjenne at skillet mellom grønt og grønnvask kan være krevende å trekke.

Anne Therese Gullberg. Foto: Kruse Larsen
Petter Kvinge Tvedt. Foto: Kruse Larsen

EU har i over to år jobbet med en grønn liste over bærekraftige økonomiske aktiviteter. Slik vil EU dreie kapital over mot bærekraftige investeringer og dessuten sette en stopper for grønnvasking. I mars kom forslaget til den grønne listens klimadel. EU-toppene Ursula von der Leyen og Frans Timmermanns har erklært at arbeidet med en europeisk «Green Deal» går videre gjennom coronakrisen.

Hvilke typer økonomisk aktivitet kan så sies å bidra til å redusere klimagassutslipp? En teknisk arbeidsgruppe har utarbeidet et klassifiseringssystem for bærekraftig virksomhet – den såkalte taksonomien. Den skal hjelpe næringslivet å skille mellom grønnvasking og hva som faktisk anses som bærekraftig. Det tekniske vedlegget er på 600 sider.

De foreslåtte kriteriene i taksonomien skiller mellom disse aktivitetene:

  • Aktiviteter som gir et substansielt godt bidrag til nå seks miljømål: klimagassutslipp, tilpasning til klimaendringer, vann og marine ressurser, sirkulær økonomi, forurensning, eller biodiversitet og økosystemer
  • Aktiviteter som ikke har negativ virkning på disse seks områdene
  • Aktiviteter som oppfyller minimumsstandarder som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper

Bærekraftige aktiviteter må bidra til å nå minst ett miljømål, kan ikke ha negativ påvirkning på de andre miljømålene – og må dessuten oppfylle minimumsstandardene.

Atomkraft og avfallsforbrenning er ansett som aktiviteter som ikke defineres som bærekraftige

Grensen for «ren» energi settes til 100 gram CO2 per kWh. Det betyr at gasskraft uten karbonfangst og -lagring (CCS) ikke vil regnes som «ren» eller «grønn». Grensen for «do no significant harm» settes til 262 gram per kWh. Europeiske miljøorganisasjoner ønsker imidlertid å sette grensen for «grønn» ved 50 gram CO2 per kWh. Da vil heller ikke gasskraftverk med CCS defineres som bærekraftig. Atomkraft og avfallsforbrenning er ansett som aktiviteter som ikke defineres som bærekraftige.

Det er ventet at Kommisjonen vil legge frem forslag til regelverksendringer innen utløpet av 2020. Som en del av EØS-avtalen, vil det potensielt ha stor innflytelse på en rekke næringer i Norge med tilhørende politisk debatt. Særlig fordi regelverket på flere områder vil kunne være i strid med norske, politiske mål og tiltak, eller allerede eksisterende definisjoner av hva som anses som bærekraftig.

Ekspertgruppen bak taksonomien har også oppfordret Kommisjonen til å ikke bare lage en grønn liste, men også en liste med «brune» økonomiske aktiviteter. Det vil i så fall bli tidenes lobbykamp.

EUs arbeid med bærekraftig finans er en god illustrasjon på at det å trekke skillet mellom grønt og grønnvask kan være en krevende øvelse. Når den grønne listen er på plass, vil den uansett legge viktige føringer for hva som betraktes som bærekraftig finans.

Anne Therese Gullberg

Petter Kvinge Tvedt

Kruse Larsen