Publisert 3. juni 2020 kl. 20.11
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 296 ord
INGEN BUFFER: Det kom en krise, og vi fikk inntrykk av at nesten ingen hadde noe til en regnværsdag, skriver artikkelforfatteren. Foto: Eivind Yggeseth
Når man er ordinært i jobb, får man ofte feriepenger i juni og lønn når man faktisk tar ut ferie i for eksempel juli eller august. Dette skal visstnok være et problem for permitterte, da arbeidsgiver ofte utbetaler feriepenger på fast tidspunkt, mens Nav trekker i dagpenger når ferien faktisk blir tatt ut. Milde!
J. K. Baltzersen. Foto: Moment Studio
Hvis noen får både dagpenger og feriepenger utbetalt i juni, men ikke har penger tilgjengelig når de faktisk tar ut ferie senere på sommeren, kan de bare ha det så godt.
Dette er så illustrerende for pulveriseringen av individuelt ansvar. Det kom en krise, og vi fikk inntrykk av at nesten ingen hadde noe til en regnværsdag. Det er staten som skal spare for oss i Oljefondet og bruke av det når det kommer en krise. Pengepolitikken gir incentiv til gjeld og disincentiv til sparing. Det er slik det er ordinært; de styringsrentene vi fikk i mars og mai, var bare i ekstrem grad.
At vi skal ha en stat med enda mer ansvar og omfang, som en løsning for fremtidige kriser, er nesten uforståelig.
Nettopp fordi folk må ta ansvar for egen privatøkonomi og sparing trenger vi i samfunnet å vise en klar holdning om at de som ikke kan håndtere dobbeltutbetaling i én måned og ingen i en annen, kan ha det så godt. Jeg håper flest mulig dette gjelder, tar ansvar selv og lar være å be arbeidsgiver om avvikende utbetaling. Arbeidsgiverne har sikkert mer fornuftige ting å gjøre.
Politisk må vi snarest mulig avskaffe den tvungne feriepengesparingen ved Mamma Stat og au pair arbeidsgiver!
J.K. Baltzersen
Samfunnsdebattant og redaktør av debattboken/antologien «Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?»