Mange har i det siste tatt til orde for at staten bør lånefinansiere krisetiltakene mot corona og ikke tappe Oljefondet. Staten kan spare enorme beløp fordi staten kan låne til under 1 prosent rente. Med en inflasjon på 2 prosent blir realrenten negativ med 1 prosent. I Oljefondet venter vi å få en positiv realavkastning på 3 prosent. Altså kan vi tjene 4 prosent i året på å låne fremfor å tappe fondet. Låner vi 500 milliarder kroner blir det 20 milliarder kroner i året i gevinst!
Men dette er i realiteten ikke noe annet enn å øke aksjeandelen i oljefondet fra 70 til 74 prosent. Det vil øke forventet avkastning med nøyaktig 20 milliarder kroner i året. Det kan selvsagt være grunner til å øke risikoen i Oljefondet for å få høyere avkastning, men i så fall er det dette vi må diskutere.
Dersom staten ikke låner penger for å dekke budsjettunderskuddet på 500 milliarder kroner, må pengene hentes i Oljefondet. Skal aksjeandelen i fondet holdes uendret på 70 prosent, må Oljefondet redusere sin beholdning av aksjer med 350 milliarder kroner og obligasjonsbeholdningen med 150 milliarder kroner. Det er slik reglene for statsfinansene er i dag.
Dersom staten låner 500 milliarder kroner i stedet, forblir beholdningen av aksjer og obligasjoner i Oljefondet uendret. Imidlertid blir statens netto formue i obligasjoner redusert med 500 milliarder kroner. Vi har i dag en formue på 3.000 milliarder kroner i utenlandske obligasjoner – i all hovedsak statsobligasjoner i sikre land – i Oljefondet. Etter låneopptaket er statens nettoformue i obligasjoner redusert til 2.500 milliarder kroner. Ser vi på statens samlede balanse, statsgjelden og Oljefondet samlet, har vi nå 2.500 milliarder kroner netto obligasjonsformue og 7.000 milliarder kroner i aksjer. Aksjeandelen for statens portefølje har dermed steget fra 70 til 73,7 prosent.
I stedet for å øke risikoen i Oljefondet, tror jeg vi heller skal bruke tiden på å vurdere om vi kan basere oss på at vi kommer til å klare å få 3 prosent realavkastning i Oljefondet
En illustrasjon til: Hvis det er lønnsomt for staten – og uten risiko – å låne penger og plassere pengene i Oljefondet, burde vi jo ikke stanse på 500 milliarder kroner i statslån! Lånte vi 3.000 milliarder kroner (og fortsatt ha mindre statsgjeld enn mange andre land i forhold til BNP) og plasserte pengene i oljefondet, ville vi jo tjene 120 milliarder kroner i året. Men da ble aksjeandelen reelt sett 100 prosent! Eller vi kunne låne oss skikkelig opp, låne enda mer og tjene enda mer – og blir et skikkelig giret hedgefond som er «long aksjer». Men den økte risikoen blir selvsagt med på lasset.
I stedet for å øke risikoen i Oljefondet, tror jeg vi heller skal bruke tiden på å vurdere om vi kan basere oss på at vi kommer til å klare å få 3 prosent realavkastning i Oljefondet, eller om listen bør senkes når rentenivået er så lavt som i dag, altså at normaluttaket fra Oljefondet må senkes fra 3 prosent av fondsverdien. Og like viktig, vi må tenke gjennom om de økte utgiftene vi nå vedtar omtrent ukentlig raskt kan avvikles når coronaen har gitt seg. Klarer vi ikke det, særlig om vi baserer oss på en urealistisk avkastning i fondet, må vi uansett en vakker dag begynne å låne penger. Etter å ha tømt fondet.
Harald Magnus Andreassen
Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets
