Publisert 8. juni 2020 kl. 20.18
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 600 ord
I KRITISK SØKELYS: Solon Eiendom og adm. direktør Stig L. Bech. Foto: NTB Scanpix
Finansavisen har de siste dagene brukt mye spalteplass på Solon Realkapital. Ettersom avisen har latt én anonym kilde spekulere fritt rundt selskapets rolle og intensjoner, mener vi det er på sin plass med en enkel gjennomgåelse av hva selskapet gjør, og hvorfor.
Solon Realkapital ble etablert i 2018. Selskapets formål er å kjøpe blokker med leiligheter fra Solon Eiendom og andre utbyggere. Kjøpene gjøres før eiendommene er ferdige, med tanke på videresalg eller utleie av leilighetene når de er ferdigstilt. Vi i Solon Eiendom gjør dette for å ta del i den potensielle verdistigningen på leilighetene etter kontraktsinngåelse. Vi mener også at det er fornuftig risikoavlastning å investere sammen med Vatne Property, en aksjonær og partner vi kjenner godt og som har finansielle muskler til å møte de fremtidige forpliktelsene som ligger i Solon Realkapital.
Solon Realkapital kjøper leiligheter fra Solon Eiendom til samme pris som øvrige boligkjøpere. Det eneste fradrag som er gjort er for innsparte meglerhonorarer og markedsføring. Selskapet følger vanlig markedspraksis for næringssalg i Norge, ved at det ikke betales 10 prosent av kjøpesummen ved kontraktsinngåelse slik private boligkjøpere gjør.
Solon Realkapital henter inn penger fra sine aksjonærer etterhvert som leilighetene overleveres fra Solon Eiendom. Selskapet har til nå inngått kontrakter på totalt 114 leiligheter til 516 millioner kroner. Den første overleveringen er ventet å finne sted i fjerde kvartal 2020.
Solon Eiendoms bankforbindelser og andre relevante interessenter er og blir fortløpende orientert om Solon Realkapitals posisjoner, kjøp og betingelser. Aksjemarkedet er korrekt informert gjennom børsmeldinger, kvartalsrapporter og som et eget punkt på Solon Eiendoms kapitalmarkedsdag i 2019.
Vi merker oss at Finansavisen benytter en anonym kilde når avisen skriver om et selskap som på sin side alltid har vært åpen om sin virksomhet. Så vidt vi kjenner til, og slik det beskrives i pressens Vær Varsom-plakat, skal man være «spesielt aktsom» ved bruk av informasjon fra slike kilder. Vi synes ikke det er «spesielt aktsomt» å la én anonym kilde spekulere fritt rundt selskapet, og rundt undertegnes integritet og karakter. Særlig ikke når det ellers ikke fremkommer noe i avisens dekning av Solon Realkapital som rettferdiggjør slike spekulasjoner og personangrep.
Det er umulig å avgjøre om denne kilden han ha spesielle motiver for sine uttalelser, når vedkommende blir holdt skjult for leseren. Slik vi forstår det skal anonyme kilder kun brukes unntaksvis, når det er eneste måten å avdekke kritikkverdige forhold. Vi ser ingenting ved denne saken som skulle tilsi et behov for å bruke anonyme kilder. Det blir ekstra ille når Finansavisen også i senere artikler gjentar de samme, anonyme uttalelsene.
I tillegg til spekulasjonene rundt Solon Realkapital, har det vært antydet at aksjonærene i Solon Eiendom gjennom tilbakekjøpsprogrammet våren 2020, har utført «støttekjøp». Dette er ikke riktig. Tilbakekjøpsprogrammet er gjennomført i selskapets og aksjonærenes interesse, til kurser vesentlig under siste emisjonskurs og i samsvar med gjeldende regelverk. Aksjene skal enten nulles eller benyttes til oppfyllelse av selskapets opsjonsprogram for ansatte.
Det er også verdt å nevne at vi ble gitt under to timers frist fra avisens journalist, til å svare på en rekke spørsmål samt påstander fremsatt av denne ene anonyme kilden. Om man ønsker å lage en ubalansert fremstilling basert på én anonym kilde, er korte frister og ønske om «korte svar» fra meg sikkert lurt. Om man derimot ønsker å forstå hvordan ting henger sammen, og gi leserne en mulighet til det samme, bør kilden frem i lyset, slik at man får en mulighet til å se hvilket ståsted og agenda han eller hun har.
Stig L. Bech
Adm. direktør i Solon Eiendom