Når Finansdepartementet feilinformerer regjeringen

Vi ber ikke om støtte. Vi ber om å få starte på allerede planlagte prosjekter, skriver flere anleggstopper i dette oppropet.

NOK Å GJØRE: Det enorme vedlikeholdsetterslepet på norske veier har vært et sentralt tema i flere tiår, skriver artikkelforfatterne. Her utvides ulykkesutsatte E6 ved Hamar til firefelts motorvei. Foto: Gard Setsaas
Debattinnlegg

Det kan sies mye om Finansdepartementet, mest positivt. Departementet kjennetegnes av saklighet, faglig dyktighet og for å ville ivareta pengene våre på best mulig måte. Det var derfor svært overraskende da samme departement, i forbindelse med siste tiltakspakke, la til grunn en undersøkelse der Oslo Economics og Atkins Norge har intervjuet 19 respondenter. Ingen av intervjuobjektene representerer de bedriftene regjeringen ellers sier landet er avhengig av, nemlig små og mellomstore bedrifter.

Vi representerer bredden av norsk anleggsbransje. Noen av oss er større aktører, andre er mellomstore bedrifter, og atter andre er underentreprenører med enkeltmannsforetak. Fellesnevneren er at vi alle er en del av norsk anleggsbransje og medlemmer av Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). Vi har også til felles at ingen av oss ble spurt av Oslo Economics og Atkins Norge da de undersøkte hvordan det står til i anleggsbransjen etter coronautbruddet.

Nær sagt ingenting er som før, heller ikke hos oss i anleggsbransjen. Vi snakker her om en bransje som sysselsetter om lag 81.000 personer (ifølge Statistisk sentralbyrå).

Listen over planlagte vedlikeholdstiltak innenfor norsk samferdselssektor er lang

Det enorme vedlikeholdsetterslepet på norske veier har vært et sentralt tema i flere tiår. Selv om det er blitt gjort mer de senere årene, snakker vi fortsatt om et etterslep på anslagsvis flere hundre milliarder kroner.

Listen over planlagte vedlikeholdstiltak innenfor norsk samferdselssektor er lang, og langt større enn summen av penger som bevilges til denne typen tiltak hvert år. Vi snakker om tunnelsikring, rassikring, rekkverk, broer, asfaltarbeid, vedlikehold av rasteplasser, bane, vann og avløp. Det å sette nødvendig vedlikehold på vent, kan også i ytterste konsekvens føre til flere dødsfall som følge av reduserte trafikksikringstiltak.

Det er bra at regjeringen i krisetider gjennomfører strakstiltak for å bistå de som står helt eller delvis uten inntekt. Samtidig må vi tørre å se situasjonen i et enda større perspektiv. De samfunnsøkonomiske konsekvensene kan bli katastrofale dersom det i krisetider ikke også stimuleres til økt produksjon og løpende arbeid, der hvor dette er mulig.

Det vi trenger er tildeling av konkrete prosjekter. Gravemaskinene står klare, og folkene som skal bruke dem klør i fingrene etter å sette i gang. Prosjekter som etter planen først skal påbegynnes i eksempelvis 2021 eller 2022, kan iverksettes nå. Vi ber ikke om støtte. Vi ber om å få starte på allerede planlagte prosjekter.

Anleggsbransjen, som ellers benyttes som eksempler på lønnsomme distriktsarbeidsplasser eid av lokale nordmenn som skatter til Norge, utelates i undersøkelsen regjeringen har basert sin siste tiltakspakke på. Når analysen av situasjonen er feil, blir resultatet feil. Vi forventer at Stortinget retter opp dette ved behandlingen av tiltakspakken.

Marianne Bergmann Røren

Adm. direktør i Mesta

Albert Kristian Hæhre

Konsernsjef i Hæhre & Isachsen Gruppen

Svend Ingvar Hoel Larsen

Daglig leder i Larsen Maskin & Transport

Harald Kvame

Leder i H. Kvame

På vegne av 2.200 bedrifter i anleggsbransjen

mesta
coronakrisen
krisepakke
hæhre & isachsen holding
bygg og anlegg
anleggsbransjen
veibygging
finansdepartementet
Nyheter
Debattinnlegg