<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 14. juni 2020 kl. 20.24
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 714 ord
KOMPLISERT REGELVERK: Personvern trenger ikke å være en begrensning for utvikling av gode løsninger, skriver Linda Hofstad Helleland. Foto: NTB Scanpix

Sandkasse for utprøving av ny teknologi

Regjeringen legger nå til rette for en «sandkasse» for utprøving av nye løsninger, skriver distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H).

Store datamengder representerer store verdier. Personopplysninger er ikke noe unntak. Skal vi gjøre oss nytte av disse, må vi teste ut nye teknologier og løsninger. Men det kan være vanskelig å vite om disse nye løsningene er i samsvar med lovverket. Derfor legger vi nå til rette for en «sandkasse» hvor vi kan utvikle og teste ut innovative løsninger innenfor forsvarlige rammer.

Jeg ønsker at vi skal utforske de mulighetene som ligger i innovativ og fremtidsrettet bruk av data. Jeg vil at vi skal bruke teknologien på måter som er bra for oss og som kan gjøre livene våre enklere og bedre.

Her kan kunstig intelligens (KI) være en viktig bidragsyter. KI kan bidra til mer effektive forretningsmodeller i næringslivet og mer personlig tilpassede tjenester i offentlig sektor. Teknologien gjør det mulig å løse oppgaver bedre og raskere enn før. Men dette er ikke helt problemfritt. Utvikling av KI er ofte basert på store datamengder, inkludert personopplysninger.

Utvikling av KI som skal brukes til å diagnostisere bestemte helsetilstander eller gjøre andre sykdomsrelaterte analyser må for eksempel utvikles og trenes på reelle opplysninger om menneskers sykdomsbilde.

Konsekvensene ved regelbrudd kan være alvorlige og medføre høye overtredelsesgebyrer

Jeg mener vi må utvikle og bruke KI med respekt for den enkeltes rettigheter og friheter. Dette er også vektlagt i regjeringens strategi for kunstig intelligens: Kunstig intelligens som utvikles og brukes i Norge skal baseres på etiske prinsipper og respektere menneskerettighetene. Respekt for personvernet er en viktig del av dette. Både utvikling og bruk av KI må ivareta personvernet. Dette er grunnleggende for å ivareta den tilliten som preger det norske samfunnet.

Personvernregelverket kan være komplisert, og mange er redd for å trå feil. Konsekvensene ved regelbrudd kan være alvorlige og medføre høye overtredelsesgebyrer. Dette kan igjen virke hemmende for utvikling og testing av ny teknologi som anvender personopplysninger.

Jeg mener likevel at personvern ikke trenger å være en begrensning for utvikling av gode løsninger. Snarere kan det å utvikle god og personvernvennlig teknologi være et stort fortrinn. Regjeringen mener Norge bør utnytte disse mulighetene, og gå foran i utviklingen av personvernvennlig KI. Det krever samarbeid og nytenkning både fra myndigheter, teknologimiljøer og næringslivet. Vi skal legge til rette for at denne utviklingen kan skje.

Et viktig virkemiddel er den nye regulatoriske sandkassen for personvern og kunstig intelligens som Datatilsynet skal opprette. Regjeringen har bidratt med finansiering. Datatilsynet skal utforme sandkassen sammen med interessenter i både offentlig og privat virksomhet. I sandkassen kan utviklere med innovative tekniske løsninger som krever behandling av personopplysninger få veiledning. Her kan de teste ideer og løsninger i samarbeid med Datatilsynet slik at løsningene ivaretar personvernet på en god måte. Datatilsynet vil få trening og erfaring i å anvende regelverket på reelle løsninger, og kan utvikle ny og verdifull forståelse for teknologien.

Men hva slags løsninger og teknologi snakker vi egentlig om? La meg gi noen eksempler fra den regulatoriske sandkassen hos det britiske datatilsynet. Der jobber selskapet TrustElevate for tiden med en løsning som skal gi sikker autentisering for barn og unge når de skal bruke tjenester på nettet. Personvernregelverket oppstiller en aldersgrense for barns bruk av informasjonssamfunnstjenester, for eksempel medlemskap i sosiale nettsamfunn. Men det finnes i dag ingen tekniske løsninger for verifikasjon av barnets alder, eller for innhenting av foreldresamtykke for barna som er under de nasjonale aldersgrensene (i Norge 13 år). Hvis de lykkes, blir TrustElevate det første selskapet globalt som bekrefter foreldresamtykke og alderskontroll av et barn. Det vil være verdifullt for oss alle sammen.

I sandkassen hos det britiske datatilsynet arbeider den britiske helsetjenesten, NHS Digital, med utvikling av en løsning som skal samle inn og styre pasienters samtykke til deling av helseopplysninger for bruk til sekundærformål, for eksempel forskning. I Norge ville en slik løsning kunne være aktuell i relasjon til den planlagte helseanalyseplattformen. Denne har nettopp som formål å forenkle tilgangen til helsedata og legge til rette for avanserte analyser på tvers av helseregistre, grunndata og andre kilder. En slik samling av informasjon forutsetter et godt system for administrasjon av pasientenes samtykke til gjenbruk av opplysninger.

Jeg har store forhåpninger til den regulatoriske sandkassen hos Datatilsynet. Jeg oppfordrer både offentlig og privat sektor til å gripe muligheten til å være med og utvikle nye personvernvennlige tekniske løsninger til beste for enkeltindivider og for samfunnet.

Linda Hofstad Helleland (H)

Distrikts- og digitaliseringsminister