Det desperate drosjeforbundet

Norges Taxiforbund utgir seg for å være en bransjeorganisasjon, men er i realiteten en lukket interesseorganisasjon for drosjeløyvehavere med eksklusiv rett i drosjemarkedet, skriver Roger Dørum Pettersen.

STEIN I GLASSHUS: Alle drosjemarkeder i Norge er bygget på en løsarbeidermodell, skapt av Norges Taxiforbunds medlemmer, skriver tidligere drosjesjåfør Roger Dørum Pettersen. Foto: Magnus Rørvik Skjølberg
Debattinnlegg

16. juni omtalte Trygve Hegnar forhold i drosjemarkedet som ikke fungerer, som har ført til drosjetakster som går opp og opp, mer enn all vanlig prisvekst, mens antallet drosjebrukere går kraftig ned. Løsningen, ifølge Hegnar, er fri etablering.

I likhet med alle som kritiserer dagens drosjeregulering og skriver positivt om fri etablering, utløste også Hegnar et hastig tilsvar fra drosjeeiernes interesseorganisasjon.

Norges Taxiforbund, som utgir seg for å være en bransjeorganisasjon, er i realiteten en lukket interesseorganisasjon kun for drosjeløyvehavere med eksklusiv rett i drosjemarkedet.

Forbundet baker så sine argumenter inn i et røykteppe av manipulasjon som ligner propaganda

Dette forbundet opptrer slik som laugsvesenet gjorde på 1700-tallet. Hovedformålet med et laugsvesen var å oppnå og opprettholde lokalt monopol på alt håndverksmessig arbeid innenfor fagområdet. Midlene var flere: Ikke laugsorganiserte håndverksmestre ble forfulgt, og adgangen til medlemskap i lauget ble vanskeliggjort ved bestemmelser om at antallet mestre ikke måtte overstige en viss grense (sluttet laug). Laugene utviklet seg til å arbeide mot økonomiske og politiske mål.

Forbundets hovedoppgave er altså å hegne om medlemmenes hegemoni i drosjemarkedet. Derfor har forbundet ansatte i beredskap, rede til å ta pennen fatt og gå løs på alle offentlige ytringer som taler medlemmenes interesser imot, noe som også forklarer forbundets kjappe tilsvar til Hegnars leder. Forbundet baker så sine argumenter inn i et røykteppe av manipulasjon som ligner propaganda. La meg trekke frem forbundets kronargumenter:

«Et fritt drosjemarked betyr flere som skal kjempe om de samme kundene», hevder forbundet. Det underslår at markeder ikke er statiske, men dynamiske. Om taxiprisene var lavere, ville «de samme kundene» sannsynligvis brukt mer taxi, og kanskje ville alle de som har sluttet å bruke taxi begynne å bruke det igjen? Markedet kunne vokst enormt.

Mens drosjeeieren tjener greit, jobber de ansatte på provisjon, uten fastlønn

«Skal drosjesjåfører ha en anstendig lønn for jobben?», spør forbundet retorisk. Forbundet unnlater å nevne at det er egne medlemmer som er drosjesjåførenes arbeidsgivere og at det er egne medlemmers vanstyring av drosjemarkedet som har ført til sjåførlønninger ned mot 100 kroner og mindre per time. Hver taxi kjøres av flere sjåfører. Drosjeeieren tar som regel det behagelige dagskiftet på hverdager, og ansetter folk til å kjøre for seg på kvelder, netter og i helger. Mens drosjeeieren tjener greit, jobber de ansatte på provisjon, uten fastlønn. Og provisjonen synker med færre kunder. En taxi er som en døgnåpen kiosk hvor den ansatte ikke får betalt i den tid det ikke kommer kunder. En drosjeeiers privilegium er å tjene på sine ansatte, uten å ha lønnsforpliktelser.

Forbundets strategi går også ut på å svartmale fri etablering, ved å hevde at andre som vil etablere nye virksomheter, kun er ute etter å unndra skatt eller å skape et «løsarbeidersamfunn». Som om forbundets medlemmer ikke allerede har skapt et løsarbeidersamfunn. Alle drosjemarkeder i Norge er bygget på en løsarbeidermodell, skapt av Norges Taxiforbunds medlemmer. Hver drosje er eid av en drosjeeier som opererer som en selvstendig næringsdrivende enhet, styrt av drosjeeieren selv. Helt likt som eksempelvis Uber, der hver partner også eier og driver en egen bil med formål om å frakte folk fra A til B.

Roger D. Pettersen

Tidligere drosjesjåfør i Oslo

norges taxiforbund
taxi
drosjenæringen
drosjeløyve
drosjelov
roger dørum pettersen
Trygve Hegnar
Nyheter
Debattinnlegg