Hva skjedde med smartkontraktene?

Forventningene til smartkontrakter har nok senket seg mye siden 2017, men det er fremdeles et stort potensiale i konseptet, skriver Tor Stokke.

SMARTKONTRAKTER: Introduksjonen av smartkontrakter gjorde at det ble forventet at blokkjedeteknologi kunne benyttes til å automatisere så godt som alle verditransaksjoner, skriver Tor Stokke. Foto: NTB scanpix
Debattinnlegg

Mot slutten av 2017 var det enormt engasjement rundt kryptovalutaer og alt som kunne skapes med den underliggende blokkjedeteknologien. Introduksjonen av smartkontrakter gjorde at det ble forventet at blokkjedeteknologien kunne benyttes til å automatisere så godt som alle verditransaksjoner på en måte som fjernet unødvendige mellommenn, skapte transparens og økte IT-sikkerheten. 

Parallelt med oppstyret nådde den opprinnelige blokkjeden, bitcoin, en pris på utrolige 19.783 amerikanske dollar pr. bitcoin. Det var på dette tidspunktet cirka 16 millioner bitcoin i sirkulasjon. I dag er prisen 6.803 dollar og antall bitcoin har økt til 18 millioner.

Blokkjedeteknologi gikk fra primært å være kryptovalutateknologi, til å potensielt muliggjøre enhver transaksjon der informasjon eller verdi skulle utveksles på en tillitsfull og sikker måte, uten behov for mellommenn

En viktig pådriver for oppstyret var Ethereum-plattformen som introduserte smartkontrakt som bygger på blokkjedeteknologi. Ethereums kryptovaluta, ether, ble fort den nest mest verdifulle kryptovalutaen med sin lovnad om å skape desentraliserte applikasjoner som kunne kjøres via smartkontrakter. Blokkjedeteknologi gikk fra primært å være kryptovalutateknologi, til å potensielt muliggjøre enhver transaksjon der informasjon eller verdi skulle utveksles på en tillitsfull og sikker måte, uten behov for mellommenn. Dette førte til rekordstore investeringer i virksomheter som utviklet smartkontrakter på blokkjedebaserte plattformer.

Tor Stokke. Foto: Simonsen Vogt Wiig

Så hva er egentlig en smartkontrakt? Navnet har nok skapt mye forvirring da smartkontrakter ikke nødvendigvis innebærer kontrakter i tradisjonell forstand. Mange som jobber med juss til daglig vil ikke gjenkjenne smartkontrakter som kontrakter i det hele tatt. Smartkontrakter er blitt omtalt som et system som gjør det mulig å stole på en kontrakt uten en tredjepart, via kode, på en ny og smart måte.

I realiteten er smartkontrakter så enkelt som programkode lagret på en blokkjede. Kodeblokkene kjører «hvis A, så B»-logikk, på samme måte som annen programvare. Forskjellen fra vanlig programvare er at både «hvis» og «så»-betingelsene lagres «permanent» på en blokkjede. Både betingelsene for at transaksjonen skal skje og at transaksjonen har forekommet kan lagres på blokkjeden. På denne måten sikrer man en uomtvistelig sporbarhet og at aktuelle transaksjoner faktisk har eller vil skje. Det at smartkontrakter er kodesnutter gjør at det kan kodes inn logikk (intelligens) eller automatikk rundt utførelsen av smartkontrakten.

Det er viktig å huske på at en blokkjede først og fremst er et register, en transaksjonsdatabase

Det har også oppstått mye forvirring rundt selve blokkjedeteknologien. Det er viktig å huske på at en blokkjede først og fremst er et register, en transaksjonsdatabase. Det som er spesielt med blokkjeder er at disse lagres desentralisert på en slik måte at en part ikke kan endre på hva som er blitt lagret.

Nå som oppstyret rundt blokkjedeteknologi og smartkontrakter har avtatt noe er det på tide å se på hvorfor smartkontrakter fremdeles ikke har nådd opp til de opprinnelige forventningene. Teknologien har møtt på både teknologiske og juridiske utfordringer. Det er først og fremst vanskelig å knytte smartkontrakter til informasjon fra den fysiske verdenen. Informasjonen må komme fra systemer, sensorer eller personer før den kan lagres på blokkjeden. Det er derfor vanskelig å skape en automatisk bindende smartkontrakt-transaksjon. Partene må først bli enige om hvordan de skal stole på at informasjonen er riktig.

Et annet problem er blokkjedens immutabilitet. Blokkjeders immutabilitet gjør at det nesten er umulig å endre på data som allerede er lagret på blokkjeder. Ofte vil det være behov for å inngå endringer, eller det kan ha blitt begått feil som gjør at sletting er ønskelig i smartkontrakter. Det kan også oppstå rettslige krav om sletting av f.eks. personopplysninger. Videre vil det kunne oppstå store tap dersom blokkjedeapplikasjonen kodes feil. Som da den autonome blokkjededeapplikasjonen DAO på Etheruem ble hacket og verdier for 60 millioner amerikanske dollar gikk tapt.

Et viktig element ved blokkjedeteknologi er at registeret over transaksjoner er desentralisert og transparent for alle i nettverket. Innholdet er kun skjult av kryptering. Dette gjør at det er mange rettslige disposisjoner som ikke bør kodes inn i smartkontrakter. Behovet for konfidensialitet er ofte for stort. Videre kan gjeldende personvernlovgivning gjøre det ulovlig å distribuere registre som inneholder personopplysninger til alle i et blokkjedenettverk. Personvernreglene gjelder også for kryptert informasjon. Blokkjedeplattformer som operer med smartkontrakter er desentraliserte og mangler mellommenn som kan holdes ansvarlige dersom noe går galt. For rettslige disposisjoner vil dette ofte være nødvendig, for behandling av personopplysninger er dette et krav.

Observatoriet har konkludert at smartkontrakter og blokkjeder først og fremst behøver rettslige definisjoner og status i europeisk rett

Det jobbes for å overkomme disse og andre hindringer. EU har dannet et forum kalt EU Blockchain Observatory and Forum for å akselerere innovasjon, bruk og forskning rundt blokkjedeteknologi. Observatoriet har konkludert at smartkontrakter og blokkjeder først og fremst behøver rettslige definisjoner og status i europeisk rett. Dette er en prosess som er i gang og det er foreløpig kun noen få land i EU som Frankrike som har lovgitte definisjoner på blokkjeder.

Forventningene til smartkontrakter har nok senket seg mye siden 2017, men det er fremdeles et stort potensiale i konseptet. Det er å forvente at smartkontrakter igjen blir ett hett tema når mange av de rettslige og teknologiske utfordringene er løst.

Tor Stokke

Partner i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig

simonsen vogt wiig
bitcoin
ethereum
blokkjede
kryptovaluta
Nyheter
Debattinnlegg