+ mer
STILSIKKER BØRSJUBEL: Det amerikanske aksjemarkedet hentet i andre kvartal inn nesten alt det tapte i første kvartal. Bildet viser noteringen av Kensington Capital Acquisition Corp. på New York-børsen 26. juni. Foto: NTB Scanpix

Minste motstands vei for aksjer er fortsatt opp

Erfaringen for det brede lag av investorer gjennom corona-krisen, er at alle kursfall bør kjøpes og ikke selges.

Med vedvarende virus-problemer i flere land er den V-formede innhentingen i verdensøkonomien allerede bak oss. Gjennom andre halvår vil effektene av hanglende arbeidsmarkeder, økt sparing hos husholdningene og endrede forbruksmønstre begrense vekstimpulsen fra privat forbruk. Tendensen mot proteksjonisme og nasjonalisering av verdikjeder vil forsterkes og bidra til at globaliseringsprosessen, som har understøttet robuste vekstrater de siste 20-30 årene, vil trekke mer i revers enn mot videre utbredelse. 

Med Trump uansett i førersetet frem til januar, vil heller ikke forholdet mellom USA og Kina, eller USA og EU, bidra positivt til næringslivets geopolitiske visibilitet eller investeringsvilje. Det amerikanske presidentvalget er en annen farthump, der Biden-seier og mulig demokratisk maktovertagelse i Senatet risikerer å utfordre den nåværende økonomiske politikken via skattehevinger og regulering av bank-, energi- og teknologisektoren. Ettersom verdensøkonomien vil forbli utfordret de kommende månedene, må verken sentralbanker eller politikere hvile på laurbærene, men derimot følge opp med flere tiltak. Uenighet blant politikerne innad i USA og EU risikerer å stikke kjepper i hjulene for en utvidelse av eksisterende eller nye finanspolitiske stimulanser.

ARTIKKELFORFATTEREN: Sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank Wealth Management. Foto: Danske Bank

Det er med andre ord ingen realøkonomisk dans på roser som skal legge grunnlaget for at aksjekursene vil stå høyere om 6 til 12 måneder fra i dag. Med Danske Bank sin forventning om 2–7 prosent avkastning for globale aksjer, målt i lokal valuta over det neste året, signaliserer vi forventning om positiv, men likevel relativt dempet avkastning.

Sikkerhetsnettet på plass

Det er flere grunnleggende drivere som vil trekke aksjekursene opp over nevnte tidsperiode. For det første har sentralbankene, med Fed i spissen, ettertrykkelig signalisert at de ikke er villige til å risikere en krise i det finansielle systemet. Investorene forventer at nye, større kursfall i aksje- eller kredittmarkedene vil møtes med nye pengepolitiske inngrep. Ettersom investorene oppfatter at dette sikkerhetsnettet vil opprettholdes også i kjølvannet av denne krisen, har Fed i realiteten bidratt til å redusere risikoen ved å eie aksjer og kredittobligasjoner. Hvis risikoen for store kursfall er redusert, skal isolert sett avkastningskravet hos investorene dempes, noe som reflekteres i økt villighet til å betale stadig mer for en forventet kontantstrøm. Dette forklarer delvis hvorfor P/E-nivåene på aksjer har økt uvanlig raskt og mye gjennom resesjonen vi har vært inne i.

90 prosent av obligasjonene i utviklede økonomier har nå en løpende rente under 1 prosent, og 40 prosent av obligasjonene har negativ rente. Selv en moderat økning i inflasjonsnivået vil garantere tap av kjøpekraft. Enten man er kortsiktig eller langsiktig investor, privatperson eller bedrift med høye kontantreserver eller institusjonell forvalter med fremtidige forpliktelser som skal finansieres, gir et så lavt avkastningsnivå i obligasjoner et sterkt incentiv til å øke aksjeandelen, også som beskyttelse mot moderat inflasjon. Forutsetter vi samtidig at etterspørselen etter aksjer stiger mer enn utstedelsen av nye aksjer, vil en videreføring av dette tilbudsunderskuddet isolert sett også gi en positiv impuls til kursene. Det skrives mye om at aksjer er blitt dyre basert på forventet inntjening og at P/E-nivåene er de høyeste siden IT-boblen. Forskjellen er likevel at amerikanske investorer den gang kunne få 5–6 prosent løpende renteavkastning på en amerikansk statsobligasjon. Det kan de bare drømme om i dag.

Høy prising normalen

Risikomomentene nevnt i første avsnitt har definitivt potensial til å skape fornyet usikkerhet og kursfall i finansmarkedene. Men ettersom COVID-19 fremover ikke vil utløse tilsvarende panikk eller så strenge restriksjoner på økonomisk aktivitet som på vårparten, vil verdensøkonomien fortsette å vokse, om enn på et relativt dempet nivå. Denne veksten vil legge grunnlaget for at 2021 blir et vesentlig bedre år for selskapsinntjening enn 2020. Får vi rett i at aksjekursene kun vil stige moderat, mens forventet inntjening per aksje løftes mer, kan vi oppleve samme tendens som i perioden 2003–2007, nemlig stigende aksjekurser kombinert med fallende P/E-nivå. 

En bieffekt av sentralbankenes stimulanser og rentekutt kan derfor bli at høy prising av aksjer blir mer normalen enn unntaket

Hva har vært erfaringen for det brede lag av investorer gjennom corona-krisen? Jo, at alle større eller mindre kursfall bør kjøpes og ikke selges. Med sentralbankenes sikkerhetsnett, utsikter til positiv økonomisk vekst til tross for strukturelle og politiske utfordringer, samt fundamental mangel på investeringsalternativer, taler mye for at neste nedtur i aksjemarkedene raskt vil utløse fornyet kjøpsinteresse blant private og profesjonelle investorer. Hvis mange nok er tilbøyelige til å «buy the dip» vil potensialet for store kursfall begrenses.

En bieffekt av sentralbankenes stimulanser og rentekutt kan derfor bli at høy prising av aksjer blir mer normalen enn unntaket. Kombinasjonen av høyere prising og begrenset økonomisk vekst de kommende årene tilsier dog et langt lavere avkastningsnivå over de neste 10–15 årene. Det blir medaljens bakside.

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

4. juliJan AndreassenHvor god er Kina i Go?
27. juniTorbjørn EikaIkke bunnløst dyp, men lenge til normalitet
20. juniKyrre AamdalVi trenger fortsatt ku
13. juniEgil Herman Sjursen"Spar riktig" gjelder fortsatt!
6. juniJørgen GudmundssonNår kartet ikke stemmer med terrenget
30. maiØystein Børsum og Kjetil MartinsenPå tide å tenke nytt om statsgjelden
23. maiMarius Gonsholt HovVerdien av arbeid
16. maiHarald Magnus AndreassenDen verste krisen siden ...
9. maiErik BruceDe langsiktige konsekvensene får vi ta når den tid kommer
2. maiBjørn Roger WilhelmsenDet økonomiske oppsvinget blir tregt

Nyheter
Debattinnlegg