<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 13. juli 2020 kl. 19.47
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 522 ord
AVVISER NVE-BEGRUNNELSER: Edgeir Vårdal Aksnes, adm. direktør i Tibber. Foto: Tibber

Tre fakta som punkterer NVEs nettleie-forslag

NVEs argumenter for dyrere nettleie kan være teoretisk riktige, men i praksis smuldrer argumentene fort opp, skriver Edgeir Vårdal Aksnes i Tibber.

NVE og nettselskapene har sammen estimert seg frem til at lading av elbiler vil trigge en svinedyr utbygging av strømnettet. Slik legitimerer NVE en omstridt lovregulering, på tross av data som dokumenterer at de tar feil.

I februar i år la NVE frem sitt nye forslag til moderne nettleie for husholdningene (tidligere kalt effekttariffer). Navnet er nytt, men prinsippet er det samme: Det skal bli dyrere å bruke mye strøm samtidig, og om forslaget blir vedtatt, kan det medføre store endringer i hvordan folk betaler for strømforbruket sitt.

Aldri før er det blitt solgt flere elbiler i Norge – antallet solgte elbiler er nesten doblet på to år, og Oslo og Bergen er nå de to byene i verden med flest elbiler pr. innbygger. Men trenden som burde sees som utelukkende positiv, brukes nå som påskudd for å innføre straffebøter. NVE mener nemlig nordmenns valg av ladetidspunkt, ladelengde og ladekraft vil ta knekken på strømnettet.

LADESTASJON PÅ GOL: Nordmenn lader som regel elbilen om natten, ikke under «peak hours», skriver artikkelforfatteren. Foto: Gard Setsaas

Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene forsøker i sitt innlegg i DN i juni å skyve bekymringen over på forbrukerne ved å presentere milliardinvesteringer, som til slutt ender på strømregningen deres, som eneste alternativ til ny nettleie. Men hvor bekymret trenger vi egentlig være? Vi i Tibber analyserte mer enn 170 .000 ladesesjoner for å finne ut av nettopp det.

Her er det vi fant ut:

1. Bekymring: NVE mener for høy konsentrasjon av elbil-ladning på samme tidspunkt, nærmere bestemt ettermiddagen, vil skape overbelastning av strømnettet.

Realitet: I teorien ville det skapt overbelastning, ja. Men hvis vi heller ser på hva folk faktisk gjør, ser man at majoriteten av lading ikke skjer i såkalte «peak hours», men om natten. Tallenes tale er klar: 60,7 prosent lader mellom klokken 22.00 og 06.00 (mens trykket er lavt), og bare 27,6 prosent lader mellom klokken 14.00 og 22.00. 9,7 prosent lader mellom 06.00 og 14.00.

2. Bekymring: At mange velger å sette bilen til lading klokken 17.00 når man kommer hjem fra jobb hver dag, for kun å lade en kort periode, vil skape større press på nettkapasiteten.

Realitet: Kun 10 prosent av alle elbiler lades hver dag. 60 prosent av alle elbilene analysert lades ti eller færre ganger i løpet av en hel måned.

Ser man på hva nordmenn faktisk gjør, smuldrer argumentene for effekttariffer fort opp
Edgeir Vårdal Aksnes

3. Bekymring: NVE er redd for at elbiler lades med høy hastighet (mer enn 7,4 kW), og dermed skaper mye høyere belastning enn nettet tåler.

Realitet: Selv om biler kan lade med større hastighet, gjør de det ikke. 80 prosent av alle bilene lader med en hastighet på 7 kW eller mindre. Gjennomsnittet ligger helt nede på 4,9 kW.

Med andre ord er NVE og Bjellands bekymring kanskje reell i teorien, men ser man på hva nordmenn faktisk gjør, smuldrer argumentene for effekttariffer fort opp. Problemet er at det omstridte forslaget ikke baserer seg på data og fakta. Da hadde man sett at det foreslåtte regimet overhodet ikke er nødvendig, og ligger i etterkant av både tilgjengelig teknologi og forbrukeratferd. Elbilene er ikke problemet i strømnettet, de er allerede en del av løsningen.

Edgeir Vårdal Aksnes

Adm. direktør i Tibber