<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 22. juli 2020 kl. 19.37
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 370 ord
SKJEV BYRDE: Også hensynet til mottagersidens nødvendige og grunnleggende forretningsvirksomhet må bli ivaretatt, mener artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Dreamstime

For lett å stanse pengeoverføringer?

Det stadig mer påkalte kravet om å utvise «samfunnsansvar» ses til tider å ha et tvetydig innhold, mener Tor Jacob Aabelvik i Advokatfirmaet Hovsengen.

Finanstilsynet, Datatilsynet og Finans Norge må som sentrale aktører overfor den norske banknæringen spisse ørene, og ha klar en begrunnet oppfatning om hvorvidt det skal være «helt greit» å iverksette tiltak ved mistanke om svindelforsøk gjennom å stanse pengeoverføringer, og sågar sperre disponeringen av driftskonto i sin helhet. Eksemplene blir stadig flere for denne bankpraksisen.

Bankens interne etterforskning skal da «i ro og mak» kunne avdekke videre om kontohaver virkelig har en «tvilsom» binding

Nå er praksis at selskapets driftskonto blir sperret for ordinære innenlandske betalingstransaksjoner, med fare for å få sin strøm kuttet ved manglende betaling av strømregningen. Bankens interne etterforskning skal da «i ro og mak» kunne avdekke videre om kontohaver virkelig har en «tvilsom» binding gjennom et indirekte eierskap eller en «tvilsom» samarbeidspart. Det er uten betydning at selskapets formål kun relaterer seg til innenlandsk aktivitet.

Stoppordren forklares med at «Bank X» har mottatt opplysninger fra ekstern kilde knyttet til angjeldende kontonummer, som indikerer at kontonummeret knyttes til aktører med risiko for utøvelse av investeringssvindel. Kilden til opplysningene oppfattes av banken som troverdig. Forklaringen er videre at «det er vår oppfatning at bankens handlinger i denne saken er adekvate og korrekte, og i tråd med loven.»

Og: «Av hensyn til taushetsplikten kan banken ikke kommentere noen forhold knyttet til kontoinnehavere i banken. Vi ber ellers om forståelse for at vi ikke kan gå i detaljer om våre rutiner for å forebygge og avdekke hvitvasking mv.»

I dagens digitaliserte banklokaler må det utøves et bankhåndverk som avspeiler en forsvarlig saksforberedelse, hvor også hensynet til mottagersidens nødvendige og grunnleggende forretningsvirksomhet blir ivaretatt.

Bankenes informasjonsinnhenting må foreligge før mistanken gis virkning ved at driftskontoen fryses for enhver videre bruk under etterforskningen.

Bankenes bruk av eksternt felles operasjonssenter, Nordic Financial CERT, ses ikke å forenkle eller betrygger hvitvaskingsprosedyrene.

Staten aktiviserer selv et ansvar ved ikke å ta til orde for å forhindre uønsket praksis som kan lede til at aktører urettmessig påføres kriminaliserende omdømme. Det helliger ikke midlene at bankene selv søker å unngå svimlende bøter ved brudd på internasjonale hvitvaskingsforordninger.

Det stadig mer påkalte kravet om å utvise «samfunnsansvar» ses til tider å ha et tvetydig innhold.

Tor Jacob Aabelvik

Utreder for Advokatfirmaet Hovsengen