Klimakur 2030: En særnorsk hestekur

Med et coronahull i statsfinansene og en oljeindustri på felgen, bør tiden for kostbar symbolpolitikk være over, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson.

KUR KOSTER: En stor del av forbrukernes nyttetap skyldes den økte satsingen på elbiler, ifølge artikkelforfatteren, som henviser til SSB. Foto: Dreamstime
Debattinnlegg

Tidligere i år kom rapporten Klimakur 2030. Den var en lang liste av virkemidler som skal redusere norske utslipp av klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor med 10 prosent i 2030 sammenlignet med 2005, i tillegg til de 40 prosent som alt er annonsert. 

Rapporten inneholdt også anslag på kostnad pr. tonn utslipp for disse tiltakene. Disse kostnadsanslagene ble delt inn i intervaller, og de ble ikke oppsummert eller relatert til noe relevant, som for eksempel BNP. Det gjorde Klimarealistene i sitt høringssvar, og fant at kostnadene for de ti årene 2021–2030 var 44,2 milliarder, men relativt små i forhold til BNP, anslagsvis 0,14 prosent av BNP pr. år.

Rögnvaldur Hannesson. Foto: Torstein Stangenes

I mandatet for Klimakur 2030 var det et oppdrag til Statistisk sentralbyrå (SSB) å beregne de makroøkonomiske kostnadene av nevnte tiltak. Dette er noe annet enn bare å oppsummere direkte utlegg for enkelttiltak. En slik analyse forsøker å fange inn hvordan ulike sektorer av økonomien påvirker hverandre og hvordan mennesker reagerer på høyere priser og kostnader. Til dette trengs det en modell som tar hensyn til alle disse effektene. Slike verktøy er blitt utviklet av SSB til diverse formål – blant annet klimapolitikk. Resultatet blir ikke nødvendigvis det samme som å summere kostnadene for enkelttiltak i bestemte sektorer.

Beløpet er uttrykt i prisnivå fra 2013, slik at det burde justeres opp til 52 milliarder for å uttrykkes i prisnivå pr. 2019

I slutten av juni kom SSB med sitt svar (SSB Reports 2020/23). Byrået finner en kostnad for de ekstra klimatiltakene på 7,6 milliarder i 2030. Dette er ikke direkte sammenlignbart med Klimarealistenes tall, som dekker hele tiårsperioden 2021–2030. Klimatiltakene vil øke gradvis over denne tiårsperioden.

Hvis de skulle øke med samme beløp pr. år i ti år, ville den samlede kostnaden over ti år bli 44,9 milliarder, omtrent det samme som Klimarealistenes oppsummering. Beløpet er uttrykt i prisnivå fra 2013, slik at det burde justeres opp til 52 milliarder for å uttrykkes i prisnivå pr. 2019. Dette er den direkte kostnaden for klimatiltakene. I tillegg kommer forbrukernes tap av nytte, som er omtrent like stort.

Byråets tilnærming bygger på en pris på utslipp som individer og bedrifter tilpasser seg og som tar høyde for gjensidig påvirkning av økonomiens ulike sektorer. Den prisen på utslipp i ikke-kvotepliktig sektor som Byrået finner nødvendig for å sikre den ønskede virkning på utslipp i 2030 er av størrelsesordenen 3.000 kroner pr. tonn CO2-ekvivalent. Den innebærer blant annet en 50 prosents prisøkning for bensin. Som om ikke bensinprisen var høy nok fra før.

Det er interessant at virkningen på BNP i SSBs analyse er større enn Klimarealistenes kostnadsanslag i prosent av BNP. Byrået finner at effekten av klimatiltakene vil være 0,4 prosent lavere BNP i 2030 enn hva ellers ville vært tilfellet. Årsaken ligger i de veksthemmende virkningene disse klimatiltakene har. Andre interessante funn er at sysselsettingen blir 0,3 prosent lavere og det private forbruket 1,1 prosent lavere i 2030 som følge av disse tiltakene. Forbrukernes nytte blir 0,8 prosent lavere. En stor del av dette nyttetapet skyldes økt satsing på elbiler.

SSB karakteriserer disse virkningene som et «markert makroøkonomisk fall.» Byrået analyserer også et alternativ hvor inntekter fra avgifter på utslipp brukes til å redusere skatt på arbeid tilsvarende. I dette alternativet finner de en økning i BNP, sysselsetting og privat konsum av omtrent samme størrelsesorden som minskningen ellers ved økning av utslippsprisen. Det er et interessant funn som først og fremst indikerer at skatt på arbeid i Norge er altfor høy, fordi statens inntekter fra utslippsavgifter forutsettes returnert til husholdningene i det alternativet hvor skatt på arbeid holdes uforandret.

Byrået regner med en utslippspris i EUs (og Norges) kvotepliktige sektor på 330 kroner i 2030, omtrent en tiendedel av utslippsprisen i ikke-kvotepliktig sektor i Norge. Klimakur 2030 må dermed sies å være en drøy, særnorsk hestekur. Med et coronahull i statsfinansene og en oljeindustri på felgen, bør tiden for kostbar symbolpolitikk være over.

Rögnvaldur Hannesson

Professor emeritus ved Norges Handelshøyskole