Ikke farlig for produktiviteten

Coronakrisens utstrakte bruk av hjemmekontor har gjort flere arbeidsgivere utålmodige. Folk må ut av kosedressen og tilbake på jobb. Men må de egentlig det?

Kommet for å bli: Og hjemmekontor behøver slett ikke bety unnasluntring eller lavere produktivitet. Foto: NTB Scanpix
Debattinnlegg

Marius Gonsholt Hov, Handelsbanken Capital Markets. Foto: Lise Åserud

Petter Stordalen hevder at hjemmekontor staves med gj. Mens Anne-Kari Bratten (Arbeidsgiverforeningen Spekter) har lansert nyordet «hjemmekontoradel.» En gruppe som tror at de fritt kan bestemme når og hvor lenge de skal kunne jobbe fra kjøkkenbordet. Eller å sluntre unna, som det indikeres, med henvisning til hva folk har postet på sosiale medier.

Disse eksemplene vitner om både synsing og motvilje. Skjønt, empiri er krevende i våre dager ettersom coronakrisen har skapt en helt ny situasjon i norsk økonomi. Men jo lenger tiden løper, jo mer erfaring kan vi gjøre oss. Noen eksempler følger i avsnittet under. Det finnes også noen studier vi kan trekke veksler på. Og sist men ikke minst må vi erkjenne at bruken av hjemmekontor uansett vil være mer omfattende enn før. Fokus bør derfor rettes mot hvordan vi best kan legge til rette for et slikt regime i tiden fremover, hvor vi også bevarer arbeidsproduktiviteten.

Rammet ikke produktiviteten

Det vi kan si så langt, er at produktivitetsutviklingen faktisk har holdt stand under coronakrisens aller første fase. Ser vi på nasjonalregnskapstallene for første kvartal, som er det siste kvartalet med fullstendig informasjon, viser de som kjent at nedstengningene fra midten av mars sørget for at verdiskapingen dundret ned. Fallet i mars var såpass kraftig at hele førstekvartalsveksten ble negativ: Fastlands-BNP falt med 2,1 prosent i første kvartal. 

Det interessante er at timeverksbruken falt desto mer, med 2,3 prosent. Det betyr igjen at produktiviteten faktisk steg, med 0,2 prosent, enda folk satt hjemme og jobbet i kosedressen. Produktivitetsveksten i første kvartal var også sterkere enn hva vi har erfart i de to foregående årene (gjennomsnitt); lenge før noen hadde hørt om både Covid-19 og «hjemmekontoradel.»

Brå overgang

Når det er sagt, er dette et heller spinkelt grunnlag for å påstå noe om hvordan økt bruk av hjemmekontor påvirker produktiviteten. Vi kan ikke enkelt finne ut om den nevnte produktivitetsoppgangen er forklart av de som har vært fysisk tilstede på jobb, de som har jobbet hjemmefra, eller om den er forklart av en kombinasjon av arbeidsinnsatsen til begge gruppene. 

Overgangen til kjøkkenbordet skjedde brått, og kanskje med IKT-løsninger som ikke var helt på plass eller riktig skalert opp

Tallene er dessuten utdaterte ettersom de ikke forteller noe om produktivitetsutviklingen under den påfølgende og intense fasen av coronakrisen, nemlig de første ukene inn i andre kvartal. Jeg har ikke problemer med å se for meg forhold som bidro til å hemme arbeidsproduktiviteten i denne perioden. Overgangen til kjøkkenbordet skjedde brått, og kanskje med IKT-løsninger som ikke var helt på plass eller riktig skalert opp. Hjemmeværende barn skulle både passes og følges opp på dagtid. Og muligheten for en nødvendig dag på kontoret var avskåret.

Mer innovasjon?

Det er imidlertid mer interessant å se hvordan økt bruk av hjemmekontor kan påvirke produktiviteten over lengre tid. OECD har nylig foretatt en større gjennomgang av dette temaet (OECD Policy Responces to Coronavirus. Productivity gains from teleworking in the post COVID-19 era: How can public policies make it happen?).

Her vises det til en del studier som konkluderer med bruk av hjemmekontorløsninger faktisk kan øke arbeidsproduktiviteten. Blant annet studier av tyske foretak som praktiserer selvstyrt arbeidstid, inkludert hjemmekontor, som kan vise til høyere innovasjonsintensitet. Andre studier viser til høyere arbeidsintensitet blant de ansatte. Hjemmekontorløsninger kan også ha positive andrerundeeffekter. Slik som reduserte køer og forsinkelser i trafikken, færre utslipp, samt lavere boligpriser i pressområdene.

Kommet for å bli

Men gjennomgangen fra OECD trekker også frem forhold som kan virke i motsatt retning. Den fysiske kontakten mellom mennesker brytes. Og med det kan både kommunikasjon og kunnskapsflyt, samt lederens oversikt, bli hemmet. Videre kan kontakten med både kunder og leverandører bli redusert. Dermed er det ikke gitt at økt bruk av hjemmekontor alltid vil bidra til å fremme både verdiskaping og produktivitet.

Vi har trolig ikke noe annet valg enn å akseptere at økt bruk av hjemmekontor har kommet for å bli

Det leder meg imidlertid til mitt siste poeng: Vi har trolig ikke noe annet valg enn å akseptere at økt bruk av hjemmekontor har kommet for å bli. Spørsmålet er hvordan vi best kan legge til rette for dette. På en måte som sikrer fortsatt verdiskaping og produktivitetsutvikling, kombinert med en bedre «work-life balance» for de ansatte. 

Fleksibelt arbeidsliv

Her anbefaler OECD tre satsingsområder: Først og fremst økte investeringer innen digital infrastruktur og opplæring. Men også å overvinne fastgrodde mønstre for hvordan man «alltid» har jobbet. Og til slutt å begrense potensielt negative effekter av økt bruk av hjemmekontor. Blant annet ved å utforske nye arenaer for utveksling (så sant de er i tråd med smittevernsbestemmelsene). Nettopp for å dempe risikoen for at manglende fysisk kontakt kan hemme samarbeid og overføring av kunnskap.

En ting er i alle fall sikkert, og det er at ting ikke vil bli som før med det første. Kanskje heller aldri. Arbeidsgiversiden er gjerne opptatt av behovet for et fleksibelt arbeidsliv. Det bør den være også denne gangen.

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

1. augustBjørn Roger WilhelmsenEU får medvind
25. juliØystein Børsum og Anders LundStore tanker om om storbyen
18. juliHarald Magnus AndreassenCoronastatus: Hva vet vi nå og hva vet vi ikke?
11. juliChristian LieMinste motstands vei for aksjer er fortsatt opp
4. juliJan AndreassenHvor god er Kina i Go?
27. juniTorbjørn EikaIkke bunnløst dyp, men lenge til normalitet
20. juniKyrre AamdalVi trenger fortsatt ku
13. juniEgil Herman Sjursen"Spar riktig" gjelder fortsatt!
6. juniJørgen GudmundssonNår kartet ikke stemmer med terrenget
30. maiØystein Børsum og Kjetil MartinsenPå tide å tenke nytt om statsgjelden

coronakrisen
hjemmekontor
produktivitet
handelsbanken capital markets
marius gonsholt hov
Nyheter
Debattinnlegg