Bitcoin, here we go again!

Bitcoinkursen var oppblåst i 2017, men det betød ikke at fenomenet var over. Tvert imot, ifølge Torbjørn Bull Jenssen i Arcane Crypto.

OPP 60 PROSENT SIDEN ÅRSSKIFTET: Bakteppet er imidlertid et helt annet nå enn på slutten av 2017, og veksten vi ser nå fremstår som langt mer robust, skriver Torbjørn Bull Jenssen i Arcane Crypto. Foto: Monica Strømdahl
Debattinnlegg

Rundt juletider 2017 meldte mange, inkludert undertegnede, at bitcoin var i en boble. Kritikerne mente at alt snart skulle sprekke, kursen stupe til null og fenomenet gå over. De som faktisk forsto teknologien og fulgte med på utviklingen, klarte derimot å ha to tanker i hodet på en gang. Kursen hadde steget for raskt, og kom til å korrigeres, men fenomenet var her for å bli, og det underliggende hadde aldri sett sterkere ut.

Nå, 2,5 år senere, er bitcoin og kryptovaluta på nytt på vei opp. Fra starten av året er bitcoin opp over 60 prosent, mens Ether, den nest største kryptovalutaen, er opp over 200 prosent. Bakteppet er imidlertid et helt annet nå enn på slutten av 2017, og veksten vi ser nå fremstår som langt mer robust.

Store internasjonale banker som tidligere slaktet bitcoin, ser nå hvor pengene er på vei

I mai annonserte Paul Tudor Jones, verdens kanskje mest anerkjente makroforvalter, at fondet hans hadde allokert 1–2 prosent av kapitalen i bitcoin. Begrunnelsen var enkel; i en verden der sentralbankene trykker stadig mer penger og samfunnet blir mer digitalt, er bitcoin unikt posisjonert til å kunne gjøre det veldig bra. Andre institusjonelle investorer har fulgt etter, og de institusjonelle handelsplassene Bakkt og CME rapporterer om rekordinteresse for bitcoin.

Store internasjonale banker som tidligere slaktet bitcoin, ser nå hvor pengene er på vei, og følger etter. JP Morgan har tatt inn Coinbase og Gemini, to store kryptobørser, som klienter. State Street utforsker kryptovalutafeltet aktivt, og Nomura og Standard Chartered har lansert oppbevaringstjenester (custody) for kryptovaluta, bare for å nevne noen eksempler.

Visa, med sine mer enn 60 millioner terminaler, har bestemt seg for å jobbe med å fasilitere bitcoinbetalinger og bruke kryptovaluta som en del av sin betalingsinfrastruktur. Selskapet inngikk tidligere i år et partnerskap med Coinbase, og skalerer nå opp aktiviteten. PayPal skal også, ifølge rykter fra flere forskjellige kilder, jobbe med tilsvarende løsninger.

2020 ligger an til å bli året der såkalt desentralisert finans (DeFi) slår ut i full blomst

Bitcoin og kryptovaluta begynner å få stadig mer dekning i tradisjonelle medier, blogger, fora og podcaster igjen. Etter at pandemien traff med full kraft, har populære fintech-apper som Cash App opplevd rekordomsetning av bitcoin, men foreløpig uten de bobletegnene som var så tydelige høsten 2017.

2020 ligger an til å bli året der såkalt desentralisert finans (DeFi) slår ut i full blomst. DeFi er en samling av systemer og applikasjoner bygget på åpne blokkjeder som Ethereum. Disse gjør at folk kan spare, investere og låne ut penger, uten involvering av en bank eller en annen sentralisert aktør. Gjerne med gunstigere vilkår, men også mer (skjult) risiko. Som for ICO-er (Initial Coin Offerings), som tok av i 2017, vil mange av prosjektene feile, men ikke før etter at markedet har vokst mye mer først. Dessuten er det ikke usannsynlig at de prosjektene som overlever kollapsen som kommer, kommer til å bli blokkjedenes svar på internettets Amazon og Facebook.

I mai ble produksjonen av nye bitcoin halvert fra 12,5 til 6,25 hvert tiende minutt. Det betyr at bitcoin nå har større knapphet enn gull. Det utvinnes mer gull relativt til eksisterende beholdning enn det skapes nye bitcoin, og dette skjer i en verden der sentralbankene printer mer penger enn noensinne. Dette danner grunnlaget for bitcoins fremvekst som digitalt gull, som i tillegg til knapphet har kontinuerlig videreutvikling, programmerbarhet og muliggjør grenseløs flytting av verdi uten bruk av fordyrende mellomledd.

Torbjørn Bull Jenssen

Adm. direktør i Arcane Crypto