Olje har hatt en verdiskaping bak hver arbeidsplass som vi knapt kan drømme om å finne en gang til, og har igjen medført at Norge har kunnet bygge opp en finansiell frihet (Oljefondet) som knapt noen andre land i verden har sett maken til.
Kanskje da ikke så rart at norske politikere i møte med «oljedödar-kombinasjonen» klima, oljeprisfall og corona har valgt å gi bransjen ekstremt store, økonomiske fordeler i form av direkte utgiftsføring av investeringer og økt friinntekt. Resultatet er at vi som nasjon ikke lenger «melker» oljenæringen. Vi gir risikoavlastning i stor stil! Det er jo ikke så galt å betale 78 prosent skatt på inntektsstrømmen når man bare dekker cirka 10 prosent av investeringene som kreves.
40 år med oljedominans og stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet har altså gitt som resultat at store, konkurranseutsatte virksomhetsområder er blitt lagt ned eller flyttet ut av Norge som følge av et oljedrevet kostnadsnivå. Treforedling er intet unntak, men heldigvis har vi fortsatt et sterkt tremekanisk miljø (sagbruk) i Norge. Vi hadde også i generasjoner et sterkt treforedlingsmiljø. Dette klarte seg lenge i en internasjonal konkurranse, og vi var netto importør av råvaren tømmer. Brått endret dette seg på 2000-tallet til at vi nå er en nettoeksportør. Verdiskapingen som ligger i foredling av tømmer er flyttet til utlandet, i hovedsak Sverige. De teknologiske miljøene i Norge er ikke lenger store og sterke.
Dette er Norges utfordring når vi nå ser utrygghet rundt oljens fremtidsutsikter og «alle» snakker om grønn omstilling av Norge. Til og med oljekjempen Equinor snakker om at de skal bli «ledende i grønn omstilling». Vi legger mye ansvar og mange egg i samme kurv når vi tror at miljøer som i mer enn en generasjon har hatt fokus rettet mot olje, skal bli de som leder oss ut av den. Det har vi i Glommen Mjøsen Skog svært vanskelig for å tro på.
Vi vet at potensialet for verdiskaping med utgangspunkt i tre er stort. Vi har klimavennlige produkter. Tre som byggemateriale lagrer karbon, og vi kan dokumentere bærekraftig forvaltning av ressursen opp mot verdens andre store utfordring – tap av biologisk mangfold. Vi er derfor trygg på at tre vil være en sentral råvare fremover. Tre har egenskaper som gjør at det kan erstatte olje i mange produkter.
Glommen Mjøsen Skog er medlem i NHO, og så hvordan NHO og LO kjørte tospann for å støtte opp om olje
For å komme dit, trengs investeringer i forskning og utvikling samt industriell kapasitet. Vi snakker store investeringer, og vi er ikke alene i kappløpet. Sverige, Finland og en rekke land har sterke miljøer som allerede jobber med det samme og er kommet langt.
Vi tror rett og slett ikke på at Equinor eller andre oljeaktører vil ta noe lederskap i å utvikle treet som råvare. Det må verdikjedene som jobber med tre gjøre. Med rammebetingelser som i dag, tror vi ikke det er mulig. Skal Norge virkelig omstilles, må vi også få rammebetingelser som viser at politikerne skjønner hvor krevende utfordringen er. Oljepakken i vår og praten om «grønn omstilling» har så langt ikke overbevist. Glommen Mjøsen Skog er medlem i NHO, og så hvordan NHO og LO kjørte tospann for å støtte opp om olje. Nå forventer vi samme press på å skape rammer som gjør at Norge virkelig kan fylle moteutsagnet «ledende i det grønne skiftet» med reelt innhold!
Gudmund Nordtun
Adm. direktør i Glommen Mjøsen Skog
