Hydrogengass er utpekt av flere som et potensielt viktig satsingsområde for Norge, og isolert sett er den en interessant energikilde. Men få snakker om kostnadene ved å fremstille hydrogengass. Å basere seg på vind- eller vannkraft i fremstillingen er lite fornuftig. Vannkraft vil selvsagt fungere, men å bruke en fornybar energikilde som vann til dette formålet er dyrt. Dessuten trenger vi vannkraften til andre formål. Vindkraften er altfor lite effektiv, og vil i beste fall regnes som hobbyproduksjon i denne sammenhengen.
Når man skal legge energistrategier for fremtiden, er det viktig å se hele regnestykket. I dag produserer vi cirka 225.000 tonn hydrogengass, hovedsakelig «grå» fremstilt fra naturgass. For å lage «grønn» hydrogengass ved hjelp av vannelektrolyse, trenger man cirka 52 MWh elektrisitet per tonn hydrogengass. Vannelektrolysen vil altså kreve cirka 11,25 TWh elektrisk kraft. I et normalår produserer Norge cirka 4 TWh vindkraft og 134 TWh vannkraft. For å gjøre dagens produksjon av hydrogengass «grønn», må vi altså ha tre ganger så mange vindmøller som i dag (det vil si 1.200 nye vindmøller), eller avse nesten 10 prosent av vannkraftproduksjonen. Skal vi eksportere hydrogengass, blir tallene selvsagt dertil større.
Det amerikanske energidepartementet anslår at et kjernekraftverk med 1 GW effekt vil produsere cirka 200.000 tonn hydrogengass per år som biprodukt via termokjemiske prosesser, eller omtrent hele Norges produksjon av hydrogengass. Et annet alternativ er at kjernekraftverket produserer hydrogengass ved hjelp av elektrisk strøm når strømprisene er lave. Fordi vanndampen allerede er opphetet i et kjernekraftverk vil hydrogengassproduksjon via vannelektrolyse kreve cirka 30 prosent mindre elektrisitet. Enten kjernekraftverket bruker termokjemi og/eller vannelektrolyse blir dette billigere enn vind- eller vannkraft.
Thorium og hydrogen kan langt overgå olje- og gassindustrien i verdiskapning
Dessuten, med thoriumbaserte saltsmeltereaktorer vil utgangstemperaturen fra elektrisitetsproduksjonen være omtrent dobbelt så høy som i et tradisjonelt kjernekraftverk. Thoriumreaktorer vil derfor produsere enda mer hydrogengass, enda billigere, i tillegg til all elektrisiteten som produseres. Dette er fremtiden fremover mot 2030.
Vi håper Norge vil satse på hydrogen, men det kommer aldri til å bli konkurransedyktig med mindre vi samtidig investerer i kjernekraft. Thoriumressursene i Norge er blant de største i verden, med en potensiell foredlingsverdi mange ganger større enn Oljefondet – før man inkluderer hydrogengass som biprodukt. Thorium og hydrogen kan langt overgå olje- og gassindustrien i verdiskapning. Da må vi satse seriøst, og ikke drive med hobbyproduksjon av hydrogengass med vindkraft og ødelegge norsk natur i prosessen.
Jan Emblemsvåg
Adm. direktør ved Midsund Bruk samt dr. og professor II ved NTNU
Marianne Synnes Emblemsvåg
Dr. Scient og stortingsrepresentant (H)
