Det siste året har det vært en betydelig holdningsendring blant aktørene i kapitalmarkedet rettet mot grønne investeringer. Blant bærekraftselementene (Environmental, Social and Corporate Governance – ESG) er det spesielt klimarelaterte forhold som topper agendaen hos de fleste investorene.
Den grønne bølgen har ført til at investorer som private og offentlige pensjonskasser, stiftelser, offentlige investeringsselskaper og ulike typer fond opplever at kunder og eiere stiller krav om en mer bærekraftig investeringsstrategi. Samtidig har det vært uklart hva som egentlig har kunnet regnes som grønne investeringer. Beskyldninger om grønnvasking og grønn propaganda uten substans har florert. Vil for eksempel et tankskip bygget for å frakte gass kunne kalles en grønn investering? Eller et datasenter som får sin energi fra fossile energikilder?
EU har kommet på banen med et klassifiseringssystem (EU-taksonomien) som bestemmer hva som kan defineres som bærekraftig aktivitet for investeringsformål. For aktører i kapitalmarkedet trer systemet i kraft i løpet av 2021. Det betyr at finansindustrien i Norge må rapportere på disse standardene. For første gang blir det mulig å konkret vurdere «grønne» investeringsprodukter opp mot hverandre i lys av sammenlignbare kriterier, og det blir langt vanskeligere å grønnvaske finansielle produkter med manglende bærekraftseffekt.
For aktørene i kapitalmarkedet vil dette ha betydelige konsekvenser
For å være bærekraftig ifølge taksonomien, må investeringen oppfylle en rekke spesifikke kriterier. Bærekraftige investeringer må bidra vesentlig til minst ett av EUs seks miljømål, uten å skade noen av de andre fem. I tillegg må investeringen bidra til å oppfylle minimumsstandarder til sosiale forhold og styring.
For aktørene i kapitalmarkedet vil dette ha betydelige konsekvenser. For eksempel må ulike typer investorer beskrive hvilke miljømål investeringene deres bidrar til og om investeringen gjør skade på miljøet. I tillegg må de offentliggjøre i hvilken grad taksonomien har vært anvendt til å bestemme bærekraften til de underliggende investeringene og hvor stor andel av en portefølje som oppfyller taksonomiens krav.
Taksonomien vil altså legge betydelige føringer for hvem som regnes som en bærekraftig investor, og redusere omfanget av grønnvasking i kapitalmarkedet. Samtidig er det en del ubesvarte spørsmål og paradokser EU må ta stilling til. For eksempel er det ikke så lett å vite for en investor hva som er best med landbasert versus sjøbasert oppdrett av laks. I de landbaserte, lukkede oppdrettsanleggene slipper man lakselus, det er ingen laks på rømmen, lavere matsvinn og mindre utfordringer med avfall som slippes i fjorden. Samtidig vil tilhengerne av sjøbasert oppdrett hevde at CO2-avtrykket er lavere ettersom det der ikke trengs bruke energi på å pumpe vann opp i bassengene.
Både vi og markedet venter svar på hvor grensene trekkes og hvor strenge EUs krav vil være. For investorene vil fordelen være at regelverket vil gjøre det lettere å velge bærekraftige investeringer og sammenligne ulike investeringsprodukter opp hverandre. Samtidig vil det føre til at kapitalmarkedet bidrar i overgangen til lavkarbonsamfunnet.
Jens-Morten Wembstad
Obligo Investment Management
